Å HÅNDTERE BIPOLAR LIDELSE, – SOM PAR

Det er en kjent sak eller hvert fall ikke uvanlig at personer med bipolar lidelse kan ha store vanskeligheter med å håndtere større pengesummer eller penger generelt.

Det har vi fått kjenne mye på. Penger som normalt skal dekke husleie, strøm, forsikringer, mat osv, altså en hel lønn, er blitt brukt opp på et blunk. Hos oss betaler vi bl.a også på gammel gjeld som Vidar hadde i bagasjen da vi traff hverande, og som æ va fullt klar over. Det er gjeld som han har pådratt sæ grunnet sin diagnose. Gjeld som setter en stopper for mye som mange andre ikke har noe problem med.

Det er ting som å få lån til hus, lån til bil, pluss mange mange andre ting. Denne gjelden har vi betalt på og slitt med nu i 8 år.

Men nu begynner vi så smått å se lyset i andre enden av tunnelen, og det føles veldig veldig godt !!

Og for noen år siden etter Vidar sitt eget ønske ordnet vi det slik at alle våre inntekter kommer inn på min konto. På den måten redder det Vidar fra å bruke opp alle penger hvis han blir psykotisk og forsvinner og blir borte. Det har skjedd noen ganger og da har æ sittet hjemme med angst og fortvilelse uten å kunne stoppe det og lurt på hvordan vi skal få betalt det ene og det andre.

Så hos oss er altså æ ”banken” som passer på at alle utgifter blir betalt osv. Det har fungert veldig bra. Det gjør det også litt lettere for mæ hvis han forsvinner, fordi da vet æ at han hvertfall ikke kan tømme kontoen.

Da vi møttes va ikke Vidar så åpen om diagnosen, men han hadde viljen om å bli mer åpen. Han har jobbet sæ frem mot det målet sammens med mæ og psykiateren hannes på VPP. Når Vidar har vært på faste planlagte timer på VPP så har han alltid villet at æ sku bli med inn til timen. Og det har vært helt i orden for mæ. Grunnen til at Vidar ønsket det var fordi da kunne æ fortelle om og ta opp ting han selv ikke husket, og det er det mye av. Han ønsket også selv å få høre alt han ikke husket, selv om det også var ting som va vanskelig å få høre. Men vi jobbet oss gjennom det sammen.

Her kan du lese en av mange episoder æ fortalte til psykiateren, fordi han husket ikke mye, det va altfor mange ”svarte hull” i hukommelsen, som det pleier å være etter en psykose https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html

Psykiateren ble på den måten naturlig nok også godt kjent med mæ og oss som par. Det har alltid gjort oss sterkere som par. Æ skulle ønske så mye at flere fikk oppleve det.

Selvfølgelig kan det være kjempe tøft og vanskelig noen gang, men vi har alltid vært åpne og ærlige om ting og kjempet sammen. Kjempet sammen, i samme retning, på samme vei, – og blitt sterkere sammen.

Hvis du som leser dette er i en lignende situasjon og du og din partner kanskje flere ganger har snakket om det å ”gå den bipolare veien sammen”, men dokker aldri har kommet så langt. Isteden blir alt kanskje bare tungt og vanskelig, preget av mye ensomhet og et forhold som ikke føles godt.

Da kan æ hvertfall av vår egen erfarenhet si at hvis dokker begge virkelig ønsker det, så er det verdt for dokker å prøve. Det kan kreve mye og det kan være beintøft, alle er jo forskjellige og alt fungerer ikke for alle. Vi vet bare hva som fungerer bra for oss. Så dokker må finne dokkers måte å gjøre det på. Å gå veien sammen. Å bli sterke sammen.

Og en annen viktig ting… gi hverandre tid og rom til egentid, egenomsorg, egenpleie, mental pleie…

Men det kan æ fortelle mer om i et eget innlegg en annen dag!

Ønsker alle sammen en riktig fin og god 17-mai med mange gode stunder og øyeblikk!

Ps. Her er våres lykkepille! En lykkepille som elsker å nyte livet, leke, sove lenge, få masse kjærlighet, kos, varme og alt som gir varme! En liten kropp som heter Otto

– Kara