Til dÊ som faktisk er interessert pÄ ekte


Categories Livet

Æ kjenner hvor godt det faktisk er med skikkelig LANG juleferie. I Ă„r har ĂŠ gjort det fordi det er det ĂŠ trengte. Æ feriestengte delvis allerede rundt 4 desember, og sĂ„ helt feriestengt fra 16 desember. Og ĂŠ har satt ferien helt til og med 12 januar 2026 đŸ„°â™„ïž

Æ ble kronisk syk for 15 Ă„r siden. Æ har klart Ă„ lĂžse den hverdagen veldig bra. Men etter at ĂŠ fikk MS har ĂŠ for andre gang, virkelig mĂ„ttet oppleve hver dag slik du nu skal fĂ„ lese.

Dersom du ØNSKER Ă„ forstĂ„, vĂŠr sĂ„ snill Ă„ faktisk les HELE alt dette! Dersom du IKKE orker, – ikke forvent noen spesiell forklaring eller forstĂ„else neste gang det er noe ĂŠ ikke ORKER
 ogsĂ„ nĂ„r ĂŠ ikke engang orker Ă„ ta en telefon, ikke orker Ă„ prate đŸ–€

NÄr du lever med «usynlig» sykdom og kronisk utmattelse, sÄ kan det vÊre vanskelig for de rundt Ä forstÄ hvordan du har det. Vanlige ting som Ä treffe venner, dusje eller Ä dra pÄ butikken kan tappe mÊ FULLSTENDIG for energi. Hvordan skal man forklare hvordan dette fÞles til en som er frisk?

«The Spoon Theory» (skjeteorien) er et nyttig verktĂžy som kan hjelpe dĂŠ Ă„ forstĂ„. Æ har skrevet den til Ă„ passe min hverdag đŸ™đŸŒ â€”ïžđŸ‘‡đŸŒ

Min bestevenninne og Ê satt pÄ cafÚ, og skravlet om lÞst og fast. Mens Ê tok medisinene mine, sÄ venninnen min alvorlig pÄ mÊ. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: «Hvordan fÞles det Ä vÊre syk?».

Æ ble overrasket, bĂ„de over spĂžrsmĂ„let hennes og det faktum at ĂŠ trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en Ă„rrekke. Hva mer ville hun vite?

Æ bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket mĂŠ nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan fĂžles det Ă„ vĂŠre syk, EGENTLIG?»

Forvirret prĂžvde ĂŠ Ă„ finne tilbake fatningen. Æ lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle ĂŠ svare pĂ„ et slikt spĂžrsmĂ„l? Æ kunne selvfĂžlgelig vitse og le det bort, og bringe samtalen over pĂ„ noe annet. Men om ĂŠ ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle ĂŠ da kunne forklare det til?

I det Ăžyeblikket ble skje-teorien fĂždt.

Æ samlet sammen hver eneste skje som lĂ„ pĂ„ bordet vĂ„rt. Æ rasket deretter med mĂŠ skjeene som lĂ„ pĂ„ bordene ved siden av.

Æ sĂ„ pĂ„ henne, og sa: «OK. Du er syk. Du har bl.a fibromyalgi og MS med kronisk utmattelses syndrom og i tillegg en kraftig sĂžvnforstyrrelse, – forskinket sĂžvnfasesyndrom». Hun sĂ„ forvirret pĂ„ mĂŠ.

Æ ville at hun skulle holde i skjeene, slik at é kunne ta vekk en og en. Æ ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Æ skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom til tider dessverre kontrollerer livet mitt, og ikke é.

Æ forklarte henne at den stĂžrste forskjellen i det Ă„ vĂŠre frisk og syk, er at man mĂ„ ta valg. Man mĂ„ HELE TIDEN ta hensyn til ting som friske ikke i det hele tatt trenger Ă„ tenke pĂ„. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper Ă„ gjĂžre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

Hun tok engasjert i mot skjeene ĂŠ overrakte henne. Æ ba henne telle dem. Æ forklarte at en frisk person har en uutĂžmmelig mengde skjeer. Men nĂ„r man er syk, har man ikke lengre det. For Ă„ planlegge dagen, mĂ„ man vite nĂžyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun sĂ„ skuffet pĂ„ mĂŠ da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nĂ„ kjente hun pĂ„ noe ĂŠ har fĂžlt i flere Ă„r. Æ forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden mĂ„tte vĂŠre oppmerksom pĂ„ hvor mange hun hadde i hĂ„nden. At hun mĂ„tte passe godt pĂ„ dem, og aldri la noen gĂ„ til spille.

Æ ba henne liste opp dagens oppgaver. Æ forklarte henne at hver eneste ting hun valgte Ă„ gjĂžre, plikt eller moro, kostet henne minst Ă©n skje.

«Jobb!» svarte hun. Æ korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje.

«Nei. Du gĂ„r ikke bare pĂ„ jobb. FĂžrst mĂ„ du vekke kroppen, du mĂ„ gjĂžre helsemessige vurderinger, du mĂ„ vĂ„kne etter ALT FOR FÅ timers sĂžvn, og du mĂ„ starte dagen med lav energikapasitet. Du mĂ„ spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Æ fjernet en skje til, og hun innsĂ„ at hun ikke hadde fĂ„tt pĂ„ sĂŠ klĂŠrne enda. Dusjen kostet henne ogsĂ„ en skje.

Æ tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet sĂŠ pĂ„ jobb. Æ ba henne tenke nĂžye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fĂ„s tilbake. Noen ganger kan man lĂ„ne en skje fra morgendagens bukett, men prĂžv Ă„ forestille deg hvor tĂžff morgendagen blir med en skje i manko.

Æ forklarte henne ogsĂ„ hvordan en kroniker alltid bĂŠrer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? MĂžter man noen ekstra utfordringer? Er man god nok som mor, som ektefelle, som venninne? Mange ting Ă„ tenke pĂ„.

Man vil ikke ha for fÄ skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man mÄ vÊre forberedt pÄ alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lĂŠrte at Ă„ hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og Ă„ koste snĂž av bilen og skrape is kan koste 1-2 skjeer. Å vĂŠre sosial kan fort koste 3-6 skjeer.

Med kun Ún skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge Ä lage litt middag, gjÞre litt husarbeid, ta en dusj eller gjÞre noe morsomt. Ikke alle tre. Hun ble tvunget til Ä ta valg og tenke konsekvenser pÄ en ny mÄte.

Til sist satt hun med tÄrer i Þynene.

«Hvordan klarer du dette? MĂ„ du tenke slik hver eneste dag?» Æ forklarte henne at noen dager har ĂŠ flere skjeer, andre dager har jeg fĂŠrre. Uansett hvor mange ĂŠ har, mĂ„ ĂŠ alltid ta hensyn. Æ har lĂŠrt mĂŠ Ă„ leve et liv med en reserveskje i lomma. Da er ĂŠ alltid beredt.

Det vanskeligste ĂŠ har mĂ„ttet lĂŠre mĂŠ, er Ă„ begrense aktivitetene mine. Æ hater fĂžlelsen av Ă„ ikke kunne jobbe 100%, av Ă„ vĂŠre pĂ„ sidelinjen og Ă„ mĂ„tte velge Ă„ vĂŠre hjemme istedenfor Ă„ gjĂžre noe ĂŠ har lyst til. Æ hater Ă„ mĂ„tte bli igjen hjemme mens de andre drar i familiemiddag. Æ hater Ă„ mĂ„tte gĂ„ tildlig/trekke meg tilbake fra et koselig selskap, ĂŠ hater Ă„ ikke orke Ă„ ringe venner pĂ„ lang tid
++++++

Æ ville at hun skulle kjenne pĂ„ frustrasjonen. At alt mĂ„ planlegges for Ă„ ikke gĂ„ tom for skjeer. Det som er den stĂžrste selvfĂžlge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er sĂ„ tydelig. Æ savner friheten. Æ skulle Ăžnske ĂŠ slapp Ă„ telle skjeer.

Da vi forlot cafĂšen, var hun oppriktig lei sĂŠ. Æ ga henne en klem, og stakk til henne en skje ĂŠ hadde gjemt i hĂ„nden. Æ sa:

«Æ er heldig! Æ ser pĂ„ dette som et privilegium. Æ mĂ„ tenke gjennom hver eneste ting ĂŠ gjĂžr. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Æ har ikke kapasitet til Ă„ kaste bort dyrebare skjeer. Men ĂŠ valgte Ă„ bruke skjeen min pĂ„ Ă„ vĂŠre sammen med dÊ».â˜ș♄

Det er ikke fĂžrste gang dette skjer mĂŠ. Æ har levd med kronisk sykdom i 15 Ă„r, men ĂŠ har klart Ă„ lĂŠre mĂŠ hvordan ĂŠ kan skaffe mĂŠ et godt lager med mange ekstra skjeer og dermed har ĂŠ levd veldig godt. Men nu nĂ„r ĂŠ for kort tid siden fikk MS har ĂŠ mistet alle ekstra skjeene sĂ„ for tiden er det veldig slitsomt, selv om det ikke alltid vises pĂ„ utsiden ♄

Æ hĂ„per og tror at ĂŠ kan finne tilbake det lageret med ekstra skjeene ♄

KjĂŠre leser. Vis hensyn og forstĂ„else. Og husk, uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon, – nyt og vĂŠr glad for hver eneste Ăšn ♄

Smil & klem fra mé, – Kara

Beskjeden vi ikke ville ha


Categories Blogg, Livet

Det var ikke den beskjeden vi hĂ„pet pĂ„. Men sĂ„ kom den, for ca 3 mĂ„neder siden. Æ har fĂ„tt MS. Skal innrĂžmme at det va ganske tĂžft Ă„ hĂžre det. Som et slag i magen. Kjente nesten hvordan alle organer inne i kroppen prĂžvde Ă„ gjemme seg fordi de ikke ville vĂŠre med pĂ„ det.

Men sÄ vet Ê ogsÄ at utviklingen, forskning og behandling er mye bedre i dag enn for mange Är siden, sÄ Ê bestemte mÊ for Ä velge Ä se alt det positive.

Mange puslebrikker har falt pĂ„ plass. Man skjĂžnner mer hvorfor ting har vĂŠrt slik og sĂ„nn. Og at ĂŠ nok har hatt dette allerede noen Ă„r !! – men alle leger har kostet det under teppet, helt til fastlegen ĂŠ har i dag hĂžrte pĂ„ mĂŠ og var enig i at dette mĂ„tte utredes 💛

AnnonsĂžrinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjÞr nÄ
Superkupp innen sport og friluft du gjÞr nÄ

Fikk fĂžrste behandlings kur i TromsĂž 1 oktober, og masse info.
Etter kuren har formen vĂŠrt som om ĂŠ er blitt overkjĂžrt av en hjullaster, noe som ikke er uvanlig.

Vi velger Ă„ hĂ„pe, tro og satse pĂ„ at behandlingen gjĂžr en god jobb 💛

Men dere kjenner jo mĂŠ, min kompetanse og min kjĂŠrlighet for helhetlig helse đŸ«ŁđŸ˜… – sĂ„ ja, ĂŠ stopper ikke opp her. No way!

Derfor synes ĂŠ det er fint Ă„ vĂŠre Ă„pen om dette. fordi det er nu det blir spennende og interessant. Det finnes Ă„rsaker til alt. Kroppen er designet slik at alt henger sammen og for at en ting i kroppen skal fungere sĂ„ mĂ„ en annen del gjĂžre sin del av jobben
osv. SĂ„ graver man dypt nok finner man til slutt roten eller rĂžttene, eller hvertfall deler av det. Og DET er FANTASTISK, fordi DA kan man begynne Ă„ finne det eller de tingene som vil hjelpe kroppen sĂ„ utrolig mye. LĂžse sĂ„ utrolig mye. Det har ĂŠ jo allerede erfart med andre helseutfordringer ĂŠ har hatt. Ja, – det er utfordringer ĂŠ HAR HATT men som ikke er der mere, fordi ĂŠ har funnet rĂžttene, Ă„rsakene, deretter gitt kroppen de riktige verktĂžyene for Ă„ kunne reparere, fornye og bygge opp 💛

Vi trenger selvsagt ogsĂ„ leger og behandlinger đŸ™đŸŒđŸ™đŸŒ
men det er ogsĂ„ mye vi sĂžker hjelp for som egentlig hadde kunnet lĂžses pĂ„ andre mĂ„ter 💛

Tenk pÄ en bilmekaniker: Skal han reparere bilen din, trenger han riktige deler og riktig verktÞy. Gir du ham feil utstyr, blir jobben enten halvveis gjort, eller bilen blir enda mer Þdelagt.

Det er faktisk akkurat pÄ samme mÄte med kroppen. Den er i utgangspunktet designet til Ä kunne reparere sÊ selv, men BARE hvis vi gir den de verktÞyene og materialet den er designet for Ä bruke.
Vi mennesker har med tiden gitt kroppen mye feil verktÞy, noe som bevisst svekker vÄr egen helse: vi reduserer kroppens egen evne til Ä selv reparere, forebygge, fornye, og bygge opp.

Enda et lite eksempel: Vi stiller sjelden spÞrsmÄl nÄr vi legger ferdigmat i handlekurven, bestiller fastfood eller spiser ute, kjÞper brus, energidrikker og kunstig sÞtede produkter, fyller skapet med syntetiske vitaminer og laboratorieproduserte tilskudd


men nĂ„r det kommer til Ă„ tilfĂžre kroppen ekte, naturlig nĂŠring, – det som kroppen faktisk trenger for Ă„ fungere, reparere og holde sĂŠ frisk, da blir mange plutselig skeptiske đŸ«Ł

Friske rÄvarer, gode fettkilder, naturlige proteiner, rent vann, sollys og hvile

Og JA, – tilskudd er GULL, – sĂ„ lenge de er naturlige og kroppen kjenner dem igjen som ekte nĂŠring og da ogsĂ„ kan nyttiggjĂžre sĂŠ av det !! đŸ’›đŸ‘ŒđŸœ

Det er paradoksalt. For nÄr vi velger bort det naturlige til fordel for det kunstige, gir vi kroppen veldig feil verktÞy.

Æ er heldig som har en lege ĂŠ kan prate med som pasient men ogsĂ„ diskutere det som er interessant. En gang svarte han mĂŠ pĂ„ noe ĂŠ nevnte med Ă„ si
– “ja, det er faktisk sant. Det er urovekkende hvor lite interessert mange er i egen helse sĂ„ det er nesten enklere Ă„ gi de medisiner som demper symptomer som de lett selv hadde kunnet lĂžse hvis jeg hadde spurt dem om alt de har spist de siste 7 dagene og deretter bare bedt dem om Ă„ bytte ut den og den maten
 men folk velger heller den enkle lĂžsningen samtidig som de fyller pĂ„ med mere symptomer, – og det er skremmende”.

Men ĂŠ skal ikke skravle mer nu 🙃 (blir sĂ„ engasjert). Men dokker skjĂžnner det, dokker kjenner MÆ. Æ elsker nĂ„r ĂŠ kan fĂ„ jobbe med slikt, enten det gjelder mĂŠ selv eller andre đŸ™đŸŒ Og ĂŠ blir alltid like rĂžrt og dypt takknemlig hver eneste gang ĂŠ fĂ„r en takknemlig melding fra noen som har funnet mĂŠ og valgt Ă„ la mĂŠ hjelpe đŸ™đŸŒđŸ’›đŸ„č

Det vil nok bli alt fra spennende, interessant, gĂžy, til utfordrende, tĂžft og tungt fremover. Men ĂŠ er her og ĂŠ er klar for det đŸ’›đŸ™đŸŒ Heldig er ĂŠ som har min kjĂŠre mann og min kjĂŠre datter som begge ALLTID finnes der som flytevester nĂ„r ĂŠ selv fĂžler at ĂŠ holder pĂ„ Ă„ drukne đŸ„čđŸ™đŸŒâ€ïž Æ blir rĂžrt đŸ„č Elske dokker đŸ„°

Takk fra roten av mitt hjerte til alle som heier pĂ„ mĂŠ, fĂžlger mĂŠ, bĂ„de her, pĂ„ min private fb, i fb gruppen og pĂ„ de 2 Instagram kontoene ĂŠ jobber fra. DOKKER ER GULL đŸ’›đŸ„°

Riktig god og fin juletid videre til alle sammen 💛

Nyt og fyll den kun med det som gjĂžr dĂŠ glad đŸ„°đŸ™đŸŒ

Fra mĂŠ til dĂŠ, – klem đŸ’›đŸŒžđŸ€—

Ps. Hvis du hadde fÄtt vite at den bilen du har i dag er den eneste bilen du kommer til Ä ha. Resten av livet. Du fÄr ikke en ny bil hvis den du har tar kveld. Hva hadde du gjort da? Du hadde nok begynt Ä pleie bilen din som en prinsesse (eller prins). Behandlet den varsomt og med omsorg.

Tenk litt pĂ„ det. Du har bare en kropp. En helse đŸ’›đŸ™đŸŒ

Smil & klem fra mĂŠ, ~ Kara

NU ER DET MIN TUR TIL Å TRENGE ØYEBLIKKELIG HJELP !

Categories Livet

” Du har ofret alt for mĂŠ hele tiden, alle ganger ĂŠ har blitt psykotisk og forsvunnet. Du ofret alt hver gang nĂ„r ĂŠ kom hjem igjen, du ble med mĂŠ til legen, du har tatt vare pĂ„ vĂ„rt hjem, vĂ„re dyr, holdt dialogen med barna og overĂžset mĂŠ med omsorg og kjĂŠrlighet. Nu vi ĂŠ gi tilbake til dĂŠ. Æ vil holde dĂŠ oppe nĂ„r du faller, sette dĂŠ sammen nĂ„r du gĂ„r i stykker og vĂŠre solen din ”.

Det sa Vidar til mÊ da Ê hadde vÊr pÄ min fÞrste time og mÞtt behandleren min (psykiater) hos VPP, den 13 september 2023, for 8 mÄneder siden.

I perioden desember 2017 og til februar 2020 forsvant Vidar 4-5 ganer i Ă„ret. Det skjedde like plutselig hver gang. Hver gang i manisk og psykotisk tilstand. Hver gang va han borte 2-14 dager. Og hver gang gikk det like mange dager fĂžr ĂŠ fikk et livstegn.

Under de Ärene snakket Ê ikke med noen om dette. Ingen. Eller jo, til hunden. Men bortsett fra det, ikke til en levende sjel. Og selv om der aldri er noe mellom oss som par, kjÊrester og ektefeller som utlÞser en psykose som fÞrer til at Vidar kan forsvinne. Selv om alt mellom oss og vÄrt forholdende er bra, sÄ tar jo naturlig nok slike opplevelser veldig pÄ psyken og kroppen min.

Men ĂŠ tenkte at ĂŠ ikke trengte Ă„ bearbeide det. Etter hvert kjente ĂŠ at ĂŠ trengte ĂŠ det men hadde ikke kapasitet til mĂŠ selv. Æ gikk pĂ„ autopilot i et slags vakum og merket ikke at ting skjedde med mĂŠ.

NÄr Vidar sin diagnose (bipolar lidelse, type 1) ble mer  stabil sÄ gikk det ikke lange tiden fÞr alt plutselig ramlet over mÊ.

Æ fikk anfall av panikkangst, tankekjþr, usunne tanker, tenkte at det er min feil, spiseforstyrrelser, stþrre sþvnproblemer i tillegg til diagnosen forskinket sþvnfasesyndrom som é allerede hadde. Æ ble dypt deprimert, fikk voldsom frykt for det ene og det andre, til og med paranoid iblandt. Og é ble helt utmattet og ofte veldig svimmel. Helt tom for energi og livsglede. Og muskulaturen min i nakke, skuldre, hode og bryst va cap like myk som en murstein.

Æ hadde rett og slett brukt opp min mentale helse. Og kroppen min hadde hengt dĂŠ fast i KONSTANT beredskapsmodus og grunnet muskulatur som murstein gjor vond nĂ„r ĂŠ pustet.

En gummistrikk som konstant er tÞyd sÄ langt at den blir kjempe stram. Som aldri slapper av. Det er Ä konstant mentalt, 24/7, vÊre i beredskapsmodus. Men til slutt ryker gummistrikken. Fordi den har blitt sÄ slitt.

NÄr vi mennesker opplever noe traumatisk eller noe livstruende. SÄ gÄr kroppen vÄres i beredskapsmodus i lÞpet av en hundredels sekund. Vi er laget slik for Ä kunne ta vare pÄ oss selv, kjempe og overleve. En slik tilstand var min kropp i HELE TIDEN, 24 timer i dÞgnet, 7 dager i uken, 365 dager i Äret.

Det var pÄ tide Ä sette mÊ sammen igjen. Bygge mÊ opp, mentalt. Bit for bit. Det var pÄ tide Ä begynne Ä bearbeide alle Vidar sine forsvinninger med alt det hÞrer med. Det var pÄ tide Ä Äpne munnen og begynne Ä fortelle om alt det. Og om ting Ê har opplevd fÞr Ê traff Vidar. Det var pÄ tide Ä prioritere mÊ selv.

Er man selv Þdelagt sÄ kan man ikke 100% vÊre der for andre, for de man elsker. Og Ê lÊrte da og har videre hver dag lÊrt mer og mer i detalj hvor VIKTIG det er Ä ta vare pÄ sÊ selv, gi pleie og omsorg til sÊ selv. Passe pÄ at man er hel og ikke Þdelagt og i biter.

Æ fikk en akutt time hos min fastlege og ĂŠ bĂ„de gruet og gledet mĂŠ. Æ visste det ville kreve tid, tĂ„lmodighet og tĂžffe behandlings timer. Men ĂŠ gledet mĂŠ til Ă„ bli hel igjen, og bli sterkere enn det ĂŠ va nĂ„r ĂŠ var sterk..

Behandlingen som Ê begynte for 8 mÄneder siden og som Ê fortsatt fÄr er utrolig bra og godt. Bit for bit blir Ê puslet sammen og min mentale helse blir sterkere. Faktisk sterkere enn den en gang var.

BĂ„de ĂŠ og Vidar kjenner hvor godt det er Ă„ vĂŠre helt Ă„pne om dette.

Min psykiater sier sĂ„ ofte ”Mental helse skal ikke hysjes ned eller skjules, det er direkte usunt. Det er viktig Ă„ vĂŠre Ă„pen og ĂŠrlig om det. Mange sliter fordi de ikke vĂ„ger Ă„ prate om det. Mange fĂ„r ikke lov Ă„ prate om det. Hvis man bevist setter lokk pĂ„ det, da er det noe som ikke er som det burde vĂŠre. Åpenhet gir godt samarbeid og godt samarbeid gir sterke trygge relasjoner”.

Istede for Ä skjule det sÄ har vi alltid hatt god Êrlighet og Äpenhet til Vidar sin familie som Ê er sÄ heldig Ä fÄ vÊre en del av. Og vi fÄr alltid 100% stÞtte fra dem. Istede for Ä skjule det har vi alltid hatt god Êrlighet og Äpenhet til vÄre barn som nu er voksne. Og det har de flere ganger uttrykt sin takknemlighet for.

Da blir man sterke sammen. Og det har skapt sterke og trygge relasjoner mellom oss og dem ❀

Alle som vi har vĂŠrt i kontakt med, som har bipolar lidelse i familien opplever samme eller lignende erfaringer som oss om hva som fungerer. Men som ĂŠ tidligere har nevn sĂ„ er diagnosen bipolar lidelse individuell og det som fungerer for noen kanskje ikke fungerer for absolutt alle. Men kanskje det kan fungere ogsĂ„ for dĂŠ ❀

Visste du at Mental helse har en gratis og dĂžgnĂ„pen telefontjeneste. Telefonnummeret er 116 123. Telefontjenesten for alle som trenger noen Ă„ snakke med eller Ă„ rĂ„dfĂžre dĂŠ med. Du kan vĂŠre anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er Ă„pen alle dager, Ă„ret rundt, ogsĂ„ pĂ„ rĂžde dager ❀

I tillegg til regelmessige timer pÄ VPP der Ê blandt annet gÄr gjennom noe som heter traumabehandling, sÄ gjÞr Ê ogsÄ andre ting som har bygget mÊ sterk og som fortsatt hele tiden bygger mÊ sterkere.
Æ bĂ„de praktiserer og studerer takknemlighet, positiv psykologi, meditasjon, restorativ yoga og dragedans yoga, bĂ„de for min egen helse men ogsĂ„ for Ă„ lĂŠre mer og kunne hjelpe andre enda mere ❀ og ĂŠ drikker mye vann đŸ©”

Og min Vidar
 han gir mé grenselþst mye stþtte, omsorg, kjérlighet, trþst, glede, lykke og styrke.
Han er her for mĂŠ. 100% ❀

” Ta vare pĂ„ huden, kroppen og din mentale helse, fordi de 3 tar hele tiden vare pĂ„ og beskytter dĂŠ ”

– Kara 🌾

Ps. Del gjerne. Kanskje det nĂ„r frem til den som trenger det ❀

HAN KUNNE HA DØDD I ARMENE MINE, MIDT I ROMJULEN !!

Categories Livet

Husker du den episoden da mannen min forsvant en natt bare ca 2,5 uker fĂžr jul. Og det gikk 11 dager fĂžr ĂŠ i det hele tatt visste at han levde. 11 dager fĂžr ĂŠ endelig hĂžrte fra han, fikk vite hvor han var. Og etter totalt 14 dager va han endelig trygt hjemme.

Har du ikke lest den sÄ bÞr du les den fÞrst: https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html

Fordi den episoden fortsetter her.

AnnonsĂžrinnhold
Hoka pÄ salg: Kupp Ärets modeller til nedsatt pris
Hoka pÄ salg: Kupp Ärets modeller til nedsatt pris

Julen kom. Det ble naturlig nok en veldig rolig jul. Bare Ê, min kjÊre Vidar og vÄre 3 barn som va kommet for Ä feire jul sammen med oss. Barna vÄres var pÄ den tiden midt i tenÄrene.

Vi feiret jul i den lille men koselige leiligheten vi da bodde i. Det ble en kjempefin jul. Og alle tenkte det samme: at julen det Äret va perfekt med bare oss og perfekt Ä vÊre bare oss i leiligheten alle de dagene barna vÄres var hos oss. Det gjor overhode ingenting at vi ikke deltok pÄ sosialt samvÊr her og der rundt omkring hos familien.

Vidar som hadde ”falt ned” fra psykosen hĂžyt der oppe i den maniske tilstanden og nu va langt nede, han va veldig trĂžtt, sliten, angstfull og va ikke sĂ„ pratsom heller. Han trengte mest ro, mat, hvile, sĂžvn og omsorg og kjĂŠrlighet.

For som Ê fortalte (i innlegget Ê linket til oven) sÄ falt han hardt. Ikke bare til bunnen. Han falt bunnlÞst langt ned. Ble stikk motsatt av det Ä sveve psykotisk unormalt hÞyt oppe. Nu var han svÊrt dypt og bunnlÞst deprimert. Og med bipolar lidelse er det ikke unormalt etter en psykose og himmelhÞy manisk tilstand

Æ va jo totalt lettet over at han hjemme igjen. Og kjente ikke alle ulike varsellamper og tegn som hĂžrer med diagnosen og derfor skjĂžnte ĂŠ heller ikke det, at selv om Vidar nu va trygt hjemme sĂ„ va det langt fra tid og rom til Ă„ senke skuldrene.

Barna vÄres reiste til sine hjem ca midt i romjulen.

Dagen etter husker Ê godt. Vi hadde spist middag Ê og Vidar. Og mens han tok sÊ en dusj sÄ ryddet Ê unna maten og oppvasken og kokte litt kaffe.

Vidar kom ut fra badet. Han gav mĂŠ et kyss og la sĂŠ i sofaen ved siden av mĂŠ slik at han hadde hodet sitt i fanget mitt.

Som sĂ„ mange andre ganger etter at han kom hjem fra forsvinninger sĂ„ sier han ӎ ble sĂ„ trĂžtt kjĂŠre, gĂ„r det greit om ĂŠ sover litt?” – Ja selvfĂžlgelig, bare sov du, ĂŠ er her Ă„ passer pĂ„ dĂŠ. Svarte ĂŠ.

”Æ elsker dé uendelig hþyt kjére kona mi”. Æ svarte som é alltid gjþr – ”Og é elsker dé alltid aller mest”.

SĂ„ hĂžrte ĂŠ snorkingen hannes. Æ smilte for mĂŠ selv og fĂžlte mĂŠ full av lykke. Æ er den aller heldigste i hele verden som har en mann som Vidar. Og tenk at han vil vĂŠre gift med mĂŠ !! ❀❀

Æ fant frem strikketĂžyet og strikket mens ĂŠ hĂžrte snorkelydene til bĂ„de Vidar og den hunden som vi hadde da. Begge sov tungt. Æ husker det blĂ„ste endel ute og innimellom kom det vindkast som tok tak i leiligheten, som om leiligheten fikk en klem fra vinden.

Timene gikk og Vidar sov. Æ gikk ut en snartur med hunden sĂ„ han fikk gjort fra sĂŠ fĂžr natta. Da ĂŠ kom inn satte ĂŠ mĂŠ i sofaen igjen og sneik fanget mitt under Vidar sitt hode, slik at hodet hannes igjen lĂ„ i fanget mitt.

Æ strĂžyk han over kinnet og kjente et par millimeter skjeggstubb sammens med varme fra han mot hĂ„nden min. Og han luktet nydusjet. Æ smilte igjen. Tenk at denne drĂžmmemannen er min ! ❀

SÄ begynte Ê Ä prÞve Ä vekke han. For klokka va blitt 23.30 og det va pÄ tide Ä komme oss under dyna og han kunne bare fortsette Ä sove der, tenkte Ê. Og Ê sa det ogsÄ til Vidar. Men Ê fikk bare pustende dyp snorking til svar.

Æ tok rundt skuldrene pĂ„ Vidar og ristet han litt mer samtidlig som ĂŠ sa med hĂžyere stemme ”elskling du mĂ„ vĂ„kne litt sĂ„ vi kan gĂ„ pĂ„ rommet og legge oss i sengen. SĂ„ kan du bare sove videre der”.

Men Vidar sov tungt og reagerte ikke. Æ ristet i skuldrene litt til og denne gangen med stĂžrre bevegelse og kraft, og gjentok at vi sku komme oss i seng. Vidar pustet tungt og sov videre. Æ ristet og gynget hele kroppen hannes uten reaksjon. Til slutt mĂ„tte ĂŠ klaske han pĂ„ kinnet med en godt dryppende vĂ„t kjĂžkkenklut.

Da vÄknet han. Men han va sÄ sÞvnig at han holdt pÄ Ä sovne igjen. Men da va Ê snar med den vÄte kjÞkkenkluten med kaldt vann igjen. Til slutt satte han sÊ opp i sofaen med fÞttene utstrakt.

”Kan vi drikke en kopp te fĂžr vi gĂ„r i seng ” – spurte han. Ja selvfĂžlgelig, svarte ĂŠ.
Mens ĂŠ sto borte ved kjĂžkkenbenken og laget teen sĂ„ sa ĂŠ ”du sov skikkelig skikkelig tungt og lenge”. Æ hĂžrte Vidar svare ”mmm”,  Æ fortsatte Ă„ sa med litt latter i stemmen ”det hadde ikke forundret mĂŠ om du hadde sovet helt til imorgen hvis ĂŠ ikke hadde vekket dé”. Æ kikket bort pĂ„ Vidar. Han smilte kjĂŠrlig tilbake.

Æ tok vĂ„re kopper med te bort til sofaen og satte mĂŠ ved siden av han. Æ fikk et kjĂŠrlig kyss.
SĂ„ sier Vidar Ӯ har gjort noe fryktelig vondt kjĂŠre”

Ӂh, nĂ„r da?” Sa ĂŠ. ”Ikveld. Da ĂŠ va pĂ„ badet og dusjet” fortsatte Vidar. ”Okei
?” sa ĂŠ.

SĂ„ sa han ”Medisinene mine er jo i skapet pĂ„ badet”. SĂ„ ble han stille en liten stund. Æ kunne liksom kjenne pĂ„ luften i rommet hvordan han samlet mot samtidig som han prĂžvde Ă„ ikke grĂ„te. Æ  kjente ogsĂ„ hvordan ĂŠ stivnet i en voldsom angst og prĂžvde Ă„ svelge teen sĂ„ lydlĂžst som mulig mens tĂ„rene presset bak Ăžynene.

Og sĂ„ kom det fra han Ӯ va kjempe dum og helt idiot og tok mange mange tabletter av sovemedisin min. Æ tenkte at det beste er om ĂŠ bare sovner inn
 du fortjener noen som er bedre enn mé”, sĂ„ hvis du syns at ĂŠ sov veldig tungt her pĂ„ sofaen sĂ„ vet du hvorfor.

TĂ„rene mine fosset ned kinnene mine og dryppet ned pĂ„ singletten min. ”Tenkte du virkelig det” hvisket ĂŠ.

”Ja” sa Vidar, og fortsatte – ”men ĂŠ ble sjeleglad da ĂŠ vĂ„knet og skjĂžnte at ĂŠ ikke hadde dĂždd”.

”Du fĂ„r ikke lov Ă„ tenke slik eller gjĂžre noe sĂ„ dumt. Du kunne faktisk endt opp med Ă„ dĂž i fanget mitt. Og DET hadde sĂ„ret mĂŠ veldig dypt. Du er det beste som skjedd mĂŠ og ĂŠ kommer aldri Ă„ gĂ„ fra dĂŠ sĂ„ lenge ĂŠ lever. Og den dagen ĂŠ dĂžr sĂ„ hĂ„per ĂŠ at ĂŠ dĂžr fĂžr dĂŠ. Fordi ĂŠ kan ikke bli igjen Ă„ leve uten dé” sa ĂŠ. Vi holdt rundt hverandre lenge. SĂ„ sa Vidar Ӯ ska aldri, aldri, aldri, aldri gjĂžre noe sĂ„ dumt igjen”.

Den kvelden ba Vidar mĂŠ om at vi mĂ„tte kjĂžpe medisinskap med lĂ„s. Og han ville at ĂŠ sku passe pĂ„ nĂžkkelen ❀ Og siden da har ĂŠ i 6 Ă„r nu dosert medisiner hver sĂžndag i ukes-dosetten hannes. Og bare ĂŠ vet hvor nĂžkkelen er. Og det har fungert helt fantastisk bra.

Kanskje det kan vĂŠre hjelp eller et tips til andre i samme situasjon ❀ HĂ„per det ❀

Det finnes sĂ„ mange smĂ„ forandringer man kan gjĂžre bĂ„de for Ă„ forebygge og forhindre. Og nĂ„r man er sammen om det sĂ„ er sjansene store for at alt gĂ„r bedre og man bygger forholdet sterkere ❀

Og er det noe vi er veldig glade i Ă„ gjĂžre samme sĂ„ er det Ă„ vĂŠre pĂ„ tur. Gjerne med overnatting i telt, fyre bĂ„l og nyte hverandres selskap og roen fra naturen ❀

– Kara 🌾

HØYTID SOM GÅR FRA GLEDE TIL MARERITT


Categories Livet

PÄ 17-mai nevnte Ê i full fart alle de som pÄ en eller annen mÄte opplever at hÞytider er vanskelig.

Det har vÊrt vanskelig ogsÄ for oss.

BÄde fÞr og etter en hÞytid. Fordi alt som skjer i en hÞytid pÄvirket Vidar bÄde fÞr hÞytiden og etter hÞytiden.

AnnonsĂžrinnhold
Netthandelen tÞmmer lageret: Siste sjanse pÄ kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tÞmmer lageret: Siste sjanse pÄ kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For eksempel julen eller pÄsken. Det skjer ofte mye da. FÞrjulstiden med baking, planlegging, julegave innkjÞp, fÞrjuls besÞk rundt omkring, alt som skal huskes og vÊre klart til da og da, osv

SÄ er hÞytiden plutselig der. Kanskje har man gjester, folk, sosiale selskaper, middager med familie og venner. En dag hos noen og neste dag er man invitert til noen annen. Og dagen etter der igjen mens vi fortsatt sover sÄ kommer det plutselig folk innom hjemme hos oss. Det banker pÄ dÞren og vi vÄkner. Vi hopper i klÊrne og Äpner opp. Alt dette er stress. Ikke negativ stress i sÊ selv, for det er jo skikkelig koselig med alle invitasjoner, middager, sosialt osv


”Sov dokker? Klokken er jo kvart over et pĂ„ dagen”.

”Ja vi sov, men det gĂ„r helt fint. Kom bare inn sĂ„ fikser vi kaffe” – svarte vi muntert.

Grunnmuren for Ă„ holde bipolar lidelse type 1 for Vidar sin del stabil, er SØVN. Da fungerer det ikke slik at man stĂ„r opp tidlig bare for Ă„ ikke ‘kaste bort dagen’ som det sĂ„ pent heter. NĂ„r Vidar (og ĂŠ ogsĂ„) er sliten eller vet at det er noen dager siden sist vi sov til vi vĂ„knet av oss selv, da SKAL han sove. Til han vĂ„kner av sĂŠ selv.

De 4 siste Ärene har vi ogsÄ lÊrt oss at det Ä sove lenge, sove halve dagen eller hele dagen. For oss er det ikke Ä kaste bort dagen. For oss er det Ä bruke dagen GODT. Til sÞvn !!

Alle de ganger som Vidar har forsvunnet og vÊrt borte. Alle de gangene har blitt trigget av perioder med lite sÞvn, dÄrlig sÞvn, usammenhengende sÞvn. I tillegg til mye stress. Og selv om det er sÄÄÄÄÄ koselig med alt som skjer i hÞytider, sÄ er det stress for den diagnosen.

Derfor er det viktig Ă„ lĂŠre sĂŠ at det er ikke uhĂžflig Ă„ takke nei til en invitasjon. Der er ikke uhĂžflig Ă„ ikke vĂŠre med pĂ„ alt som skjer. Det er ikke uhĂžflig Ă„ ikke gi en forklaring pĂ„ hvorfor man ikke kommer, hvorfor man ikke kan delta, hvorfor man sover hele eller halve dagen. Det er rett og slett ikke uhĂžflig Ă„ prioritere sin egen helse! Og man er ikke pliktig til Ă„ forklare. Det skal holde med et enkelt ”tusen takk for invitasjon, men vi kan dessverre ikke komme” eller ”tusen takk for invitasjon. Vi fĂ„r se nĂ„r det nĂŠrmer sĂŠ om vi kan komme”.

BĂ„de ĂŠ og Vidar elsker hĂžytider. Vi elsker alt sosialt med familie og venner og vi storkoser oss alltid. Men alt som er koselig og fint er ikke alltid like sunt.

NÄr tiden fÞr hÞytiden og selve hÞytiden er over sÄ er det ikke over. Det var bare oppvarming.

Som regel roer alt sÊ. Gjester drar hjem, turer pÄ besÞk hit og dit er over
 Ro og fred senker sÊ, kroppen og hjernen gÄr over i et roligere tempo og man liksom lander pÄ bakken igjen. Det gjor det ikke for Vidar.

For Vidar fortsatte det. For Vidar er ikke bare Ă„ puste ut og la kroppen og hjernen finne et roligere tempo. For Vidar fortsatte den hĂžye energien oppover i alt mer hĂžyere tempo. Mye hĂžyere enn vi som ikke har diagnosen klarer. Samtidig som han sov mindre og mindre.

SÄ plutselig. Etter 2-3 dager etter at hÞytiden va over sÄ var plutselig Vidar borte. Forsvunnen. Som ofte bilen vÄres ogsÄ. Og i lÞpet av et blunk var kroppen min i en tilstand av allt. Av angst, panikkangst, redsel, kvalme, frysninger, oppkast, skjelving, savn etter Vidar, omsorg for Vidar
 Og da skjer det slik som Ê fortalte i dette innlegget https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html

Hva som fungerer for Ä leve med de ulike typer bipolar lidelse er individuelt. For noen kan det gÄ ganske smertefritt og enkelt.

Men det kan ogsÄ trenge tid, tÄlmodighet, godt samarbeid med behandler/helsevesen og ikke minst egen vilje, full stÞtte fra og fullt samarbeid med sin partner og/eller nÊrmeste familie/venner.

Og selv om man til slutt finner den beste mÄten som fungerer, medisiner, andre type behandlinger, en god livsstil og forhÄndsregler



sÄ er der alikevel ingen garanti for at det ikke skjer noe igjen


Derfor er det ogsĂ„ sĂ„ utrolig viktig Ă„ ha en klar plan for hvem, hvor, nĂ„r og hva, dersom noe skjer igjen ❀

Men det blir for langt i dette innlegget, det fÄr bli en annen dag.

– Kara 🌾

Ps. Mange opplever det samme og ĂŠ vet at vĂ„r Ă„penhet er til hjelp. Det varmer i hjerterota Ă„ vite ❀ Vet du om noen som bĂžr lese dette, – del gjerne !! ❀

Å HÅNDTERE BIPOLAR LIDELSE, – SOM PAR

Categories Livet

Det er en kjent sak eller hvert fall ikke uvanlig at personer med bipolar lidelse kan ha store vanskeligheter med Ä hÄndtere stÞrre pengesummer eller penger generelt.

Det har vi fÄtt kjenne mye pÄ. Penger som normalt skal dekke husleie, strÞm, forsikringer, mat osv, altsÄ en hel lÞnn, er blitt brukt opp pÄ et blunk. Hos oss betaler vi bl.a ogsÄ pÄ gammel gjeld som Vidar hadde i bagasjen da vi traff hverande, og som Ê va fullt klar over. Det er gjeld som han har pÄdratt sÊ grunnet sin diagnose. Gjeld som setter en stopper for mye som mange andre ikke har noe problem med.

Det er ting som Ä fÄ lÄn til hus, lÄn til bil, pluss mange mange andre ting. Denne gjelden har vi betalt pÄ og slitt med nu i 8 Är.

AnnonsĂžrinnhold
Oversikt over salgene: De beste kuppene nÄ
Oversikt over salgene: De beste kuppene nÄ

Men nu begynner vi sĂ„ smĂ„tt Ă„ se lyset i andre enden av tunnelen, og det fĂžles veldig veldig godt !! ❀

Og for noen Är siden etter Vidar sitt eget Þnske ordnet vi det slik at alle vÄre inntekter kommer inn pÄ min konto. PÄ den mÄten redder det Vidar fra Ä bruke opp alle penger hvis han blir psykotisk og forsvinner og blir borte. Det har skjedd noen ganger og da har Ê sittet hjemme med angst og fortvilelse uten Ä kunne stoppe det og lurt pÄ hvordan vi skal fÄ betalt det ene og det andre.

SĂ„ hos oss er altsĂ„ ĂŠ ”banken” som passer pĂ„ at alle utgifter blir betalt osv. Det har fungert veldig bra. Det gjĂžr det ogsĂ„ litt lettere for mĂŠ hvis han forsvinner, fordi da vet ĂŠ at han hvertfall ikke kan tĂžmme kontoen.

Da vi mÞttes va ikke Vidar sÄ Äpen om diagnosen, men han hadde viljen om Ä bli mer Äpen. Han har jobbet sÊ frem mot det mÄlet sammens med mÊ og psykiateren hannes pÄ VPP. NÄr Vidar har vÊrt pÄ faste planlagte timer pÄ VPP sÄ har han alltid villet at Ê sku bli med inn til timen. Og det har vÊrt helt i orden for mÊ. Grunnen til at Vidar Þnsket det var fordi da kunne Ê fortelle om og ta opp ting han selv ikke husket, og det er det mye av. Han Þnsket ogsÄ selv Ä fÄ hÞre alt han ikke husket, selv om det ogsÄ var ting som va vanskelig Ä fÄ hÞre. Men vi jobbet oss gjennom det sammen.

Her kan du lese en av mange episoder ĂŠ fortalte til psykiateren, fordi han husket ikke mye, det va altfor mange ”svarte hull” i hukommelsen, som det pleier Ă„ vĂŠre etter en psykose https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html

Psykiateren ble pĂ„ den mĂ„ten naturlig nok ogsĂ„ godt kjent med mĂŠ og oss som par. Det har alltid gjort oss sterkere som par. Æ skulle Ăžnske sĂ„ mye at flere fikk oppleve det.

SelvfĂžlgelig kan det vĂŠre kjempe tĂžft og vanskelig noen gang, men vi har alltid vĂŠrt Ă„pne og ĂŠrlige om ting og kjempet sammen. Kjempet sammen, i samme retning, pĂ„ samme vei, – og blitt sterkere sammen.

Hvis du som leser dette er i en lignende situasjon og du og din partner kanskje flere ganger har snakket om det Ă„ ”gĂ„ den bipolare veien sammen”, men dokker aldri har kommet sĂ„ langt. Isteden blir alt kanskje bare tungt og vanskelig, preget av mye ensomhet og et forhold som ikke fĂžles godt.

Da kan ĂŠ hvertfall av vĂ„r egen erfarenhet si at hvis dokker begge virkelig Ăžnsker det, sĂ„ er det verdt for dokker Ă„ prĂžve. Det kan kreve mye og det kan vĂŠre beintĂžft, alle er jo forskjellige og alt fungerer ikke for alle. Vi vet bare hva som fungerer bra for oss. SĂ„ dokker mĂ„ finne dokkers mĂ„te Ă„ gjĂžre det pĂ„. Å gĂ„ veien sammen. Å bli sterke sammen.

Og en annen viktig ting
 gi hverandre tid og rom til egentid, egenomsorg, egenpleie, mental pleie
 ❀

Men det kan ĂŠ fortelle mer om i et eget innlegg en annen dag!

Ønsker alle sammen en riktig fin og god 17-mai med mange gode stunder og þyeblikk! 🎉

Ps. Her er vĂ„res lykkepille! En lykkepille som elsker Ă„ nyte livet, leke, sove lenge, fĂ„ masse kjĂŠrlighet, kos, varme og alt som gir varme! En liten kropp som heter Otto ❀

– Kara 🌾

NÅR ALKOHOL IKKE ER SÅ LURT…!!

Categories Livet

Vi hadde vĂŠrt kjĂŠrester i ca et Ă„r. Æ bodde i Kirkenes og Vidar i Alta. Det var en fredag mai og vĂŠret va solfylt og varmt, og som sĂ„ mange ganger fĂžr sĂ„ va ĂŠ pĂ„ besĂžk hos han i Alta. Og vi begge gledet oss til august for da sku vi gifte oss ❀ Og i oktober sku ĂŠ flytte fra Kirkenes og vi sku bo ilag i Alta.

Har aldri vĂŠrt sĂ„ lykkelig fĂžr, og den lykken har vi hatt sammen i 8 Ă„r nu. Æ fĂžler mĂŠ som den aller heldigste pĂ„ hele jorda og hele universet !! ❀

Den fredagen i mai handlet vi inn grillmat, og grillet pĂ„ verandaen og nĂžyt hverandres selskap og ettermiddagssolen. Æ husker ĂŠ kikket ned fra verandaen og kunne se flere som nĂžyt vĂŠret. Naboen vasket bilen og et stykke unna lekte noen barn.

Litt seinere ble vi innvitert bort til en vi kjenner, det va koselig sĂ„ vi for dit. Kvelden gikk der og vi hadde det skikkelig koselig. Æ drakk noen cider og Vidar fikk noen Ăžl. Vi pratet og flirte og hadde det supergĂžy!

Etter hvert ble ĂŠ trĂžtt. Og trĂžttere. Men det va sĂ„ trivelig ilag og sĂ„ ĂŠ sa ӎ trur ĂŠ tar pleddet her over mĂŠ Ă„ sĂ„ legger ĂŠ mĂŠ litt ned pĂ„ sofaen sĂ„ kan dokker bare skravle videre, og du kan bare vekke mĂŠ nĂ„r vi ska hjem”.  SĂ„ vi ble enig om det.

Æ sovnet pĂ„ sofaen og noen timer seinere vĂ„knet ĂŠ. Klokka va rundt 10 vil ĂŠ huske. Æ skjĂžnte fĂžrst ingenting, mĂ„tte tenke noen sekunder fĂžr ĂŠ husket hvor vi var og at vi ikke va hjemme.

Æ kikket mé rundt. Æ hþrte noen snorke men é kunne hverken se Vidar eller kompisen.

Æ sto opp og fulgte snorkelyden til soverommet mens fotan mine nesten snublet i pleddet ĂŠ hadde hatt over mĂŠ. Der lĂ„ kompisen og sov godt. Æ vekket han og i lĂžpet av et sekund kjente ĂŠ panikkangsten komme snikende og spurte ”huvor er Vidar?” Kompisen svarte ”han sover i en lenestol pĂ„ stua”. – Nei det gjĂžr han ikke svarte ĂŠ med en stemme som halvt pratet og halvt ropet, mens ĂŠ styrtet ut i stua igen.

”Han va jo her og han sku ogsĂ„ sove litt sĂ„ da gikk ĂŠ inn pĂ„ soverommet for Ă„ sove” sa kompisen.

Men fortere enn lynet hadde kroppen min allerede gÄtt i full beredskapsmodus
 panikk, angst, kvalme, skjelving, svimmel, vondt i magen, kaldsvette
..

Æ ringte Vidar men skjĂžnte at ĂŠ nok ikke ville fĂ„ noe svar . Kompisen prĂžvde ogsĂ„ ringe, uten svar.

Æ satt mĂŠ ned pĂ„ gulvet i gangen Ă„ tĂ„rene flommet ut mens ĂŠ sa ”han er borte”.

Ingen sa noe pĂ„ 5 sekunder. SĂ„ ropet ĂŠ ”HAN ER BORTE!!!”. – mens ĂŠ kom mĂŠ opp pĂ„ fĂžttene, reiv mĂŠ i hĂ„ret, rĂžsket til mĂŠ jakken og fikk pĂ„ mĂŠ skoene.

«Hvor skal du?” Spurte kompisen.

”Hjem” mumlet ĂŠ. ”Det kan jo finnes en smule hĂ„p om at Vidar kanskje er hjemme” fortsatte ĂŠ, mens tĂ„rene rant og ĂŠ fĂžlte mĂŠ totalt aleina i hele verden. Og ĂŠ savnet min Vidar sĂ„ mye at det gjor vondt.

Ӯ fĂžlger dĂŠ hjem, ĂŠ trur du trenger litt selskap nu” sa kompisen. Og sĂ„ begynte vi Ă„ gĂ„ hjemover til Vidar sin leilighet.
Mens vi gikk husker Ê at Ê hÞrte alle lyder som i et slags vakuum og Ê sÄg pÄ munnen til folk vii mÞtte at de pratet men Ê hÞrte liksom ingenting.

Plutselig va vi fremme ved leiligheten og like plutselig kom alle lyder tilbake.

Æ fikk frem nĂžkkelen og lĂ„ste opp. Æ styrtet inn og for som en virvelvind gjennom alle rom og toaletten. Ingen Vidar der. Kompisen ble en halvtimes tid der men sĂ„ mĂ„tte han gĂ„. Det gjor egentlig ingenting fordi ĂŠ ville ringe svigermor i fred og ro.

Æ ringte svigermor. Ho svarte med en varm og munter stemme ”hallo, er det dé som som ringer. Hva styrer dokker med da?”. Æ kunne liksom hþre at ho smilte og det gjor vondt i mé for det é sku si ville þdelegge smilet og munterhetem.

”Vidar
 Vidar er borte” sa ĂŠ mens tĂ„rene igjen begynte Ă„ fosse.

En drĂžy halvtime seinere va svigermor hos mĂŠ. Det fĂžltes trygt og godt Ă„ ha ho der. Ho hadde med sĂŠ frukt og 2 stk frosen pizza til mĂŠ.

Æ fortalte alt, om den koselige kvelden og at han va borte nĂ„r ĂŠ vĂ„knet i 10-tiden pĂ„ morgenen.

”Og det har ikke skjedd noe spesielt ?” spurte svigermor. ”Nei det er jo akkurat det, det har ikke skjedd noe spesielt. Plutselig va han bare borte”.

Æ tenkte en million tanker i lĂžpet av 3 sekunder og ĂŠ sa til svigermor at kanskje Vidar plutselig har kommet frem til at han ikke vil vĂŠre sammen med mĂŠ mere Ă„ sĂ„ har han reist bort for at ĂŠ skal skjĂžnne det.

Men svigermor sa at det hadde hun ingen som helst tro pÄ. Aldri i livet, husker Ê ho sa.

Men alt dette med at han forsvinner va sĂ„ nytt for mĂŠ og ĂŠ tok det veldig personlig. Æ va 500% sikker pĂ„ at det va min skyld. Æ vet ikke pga hva, men ĂŠ tenkte at hvorfor skulle ĂŠ vĂŠre sĂ„ heldig Ă„ fĂ„ beholde en som Vidar. Han er altfor god for mĂŠ. Æ fortjene vel ikke det. SelvfĂžlgelig skal ikke ĂŠ fĂ„ ha det bra. Han syns sikkert at ĂŠ er helt idiot
 Suck


Det va de tankene som kom.

2 dager seinere, pÄ sÞndag, da fikk Ê sms fra Vidar.

Han va i TromsÞ. Alkoholen hadde satt fart pÄ tankekjÞret og hos Vidar og vips sÄ var han altfor hÞyt oppe
 (idag drikker Vidar ikke alkohol) Han husket ikke at han hadde begynt Ä gÄ uten mÄl og mening, men han husket at han prÞvde Ä haike. En bil stoppet og der va tilfeldigvis en han kjente som sku til TromsÞ fordi han bodde der, sÄ Vidar ble med han.

IgÄr skreiv Ê om hvordan selve psykosen og manien der hÞyt oppe er. Du kan lese den her: https://skibrek.blogg.no/nar-psykosen-inntreffer-er-det-allerede-forseint.html

Vidar skreiv til mé ”hvor er du?”.

”hjemme hos dĂŠ selvfĂžlgelig” svarte ĂŠ. SĂ„ fortalte han at nĂ„r han ”kom til sĂŠ sjĂžl igjen” og innsĂ„g at han hadde forsvunnet fra mĂŠ sĂ„ hadde han tenkt at ĂŠ nok hadde fĂ„tt nok og kjĂžrt hjem til Kirkenes og sikkert aldri mer ville se han igjen. At ĂŠ va sĂ„ altfor god for han og at ĂŠ fortjente noen bedre enn han.

TĂ„rene mine fosset igjen og ĂŠ fikk sĂ„ vondt i hjertet av han, og ĂŠ Ăžnsket ĂŠ kunne klemme han hardt. Æ mĂ„tte svare han akkurat slik det var: at ĂŠ ALDRI i min villeste fantasi kunne tenke mĂŠ Ă„ gĂ„ fra han. Diagnosen bipolar lidelse type 1 er en del av Vidar, den har vĂŠrt med pĂ„ Ă„ forme han til den han er og det var han ĂŠ falt for. Hadde han ikke hatt den diagnosen sĂ„ hadde han ikke vĂŠrt den han er og da kanskje ĂŠ ikke hadde falt for han. For mĂŠ er han min drĂžmmeprins og mitt anker, og en sĂ„nn god mann ĂŠ trudde bare fantes pĂ„ film, og det er han akkurat slik han er ❀

Vidar fikk ordnet sĂŠ flybillett hjem til Alta og om kvelden neste dag landet flyet i Alta. Æ husker ĂŠ ble helt nervĂžs da ĂŠ kikket pĂ„ klokken og visste at flyet hadde landet. SĂ„nn forelsket nervĂžs. Sommerfugler i magen og litt svak i kroppen. Mulig ĂŠ va litt svak ogsĂ„ fordi de 2 frosen pizzaene fortsatt va i fryseren og ĂŠ ikke hadde spist noe pĂ„ 2 dager.

SĂ„ hĂžrte ĂŠ han gĂ„ ute pĂ„ trappa og hĂžrte ytterdĂžren gikk opp. Æ mĂžtte han i gangen og fĂžlelsen ha vi kunne holde rundt hverandre kan ĂŠ ikke beskrive med ord. Den kan bare oppleves! ❀

SĂ„ hĂžrte ĂŠ mot Ăžret mitt ”unnskyld, gullhjertet mitt. Unnskyld”

”Det ble allerede tilgitt den dagen é valgte dé” svarte é!

Æ vet jo at det er aldri pga mĂŠ at slikt skjer. Det bare skjer. Vidar pleier Ă„ si at pĂ„ en mĂ„te er det som om en ”stemme” eller en form for tanke-stemme, som plutselig hopper inn i hodet pĂ„ han og sier ”gĂ„, haik, stikk, hopp i bilen og kjĂžr. Bare kjĂžr. KjĂžr, kjĂžr kjĂžr”. Og da fĂŠr han avgĂ„rde uten mĂ„l og mening og stopper omtrent ikke fĂžr han perioden med mani og psykose er over. Og da vil han fortest mulig hjem.

Det er mye fra slike episoder som han ikke husker. Han pleier Ă„ si at det er ”svarte hull” overalt. Og han synes det er kjempe ubehagelig. Det forstĂ„r ĂŠ godt. Tenk Ă„ ha vĂŠrt pĂ„ en reise noe sted og ikke huske mye av reisen
?? Ikke vanskelig i det hele tatt Ă„ forstĂ„ at det er ubehagelig! SĂ„ da Vidar skreiv boken sin om livet med bipolar lidelse, sĂ„ hjalp ĂŠ han med alt han ikke selv husket.

Etter denne episoden begynte vi ogsĂ„ Ă„ snakke om at han kanskje mĂ„ vurdere Ă„ kutte ut alkohol i livet. Men det er ogsĂ„ en egen prosess. Den det gjelder mĂ„ selv komme til det punktet Ă„ innse og ville det selv, – altsĂ„ Ă„ redusere eller kutte helt ut.

Noen dager seinere mĂ„tte ĂŠ dessverre kjĂžre hjem til Kirkenes. Men nu ventet og gledet vi oss til 12 august, da sku vi gifte oss!! ❀ FĂžr august va Vidar noen ganger pĂ„ besĂžk hos mĂŠ og ĂŠ va noen ganger hos han.

SÄ kom endeliiiiig 12 august-dagen! Bryllupsdagen vÄres!! 14.00 den 12 august 2017 giftet vi oss i Nordlyskatedralen i Alta. Hemmelig!! Det va kun vÄre 3 barn som visste om det og en god nabo til Vidar. Barna va tilstede. Naboen va sjÄfÞren vÄres.

Rett etter vielsen ba vi sjÄfÞren om Ä kjÞre oss til Finnmarkshallen. Alta IF (fotball) hadde hjemmekamp klokken 15.00 og det mÄtte vi fÄ med oss. Og der mÞtte vi flere fra familien til Vidar som ikke skjÞnte sÄ mye da vi troppet opp der i finstasen. Eller
 dem skjÞnte det jo nÄr dem skjÞnte at vi hadde giftet oss for bare ca 30 minutter siden!

Og hvis Ê husker riktig sÄ vant Alta IF den kampen! Seier bÄde i kirka og i Finnmarkshallen!

Æ fĂžler mĂŠ sĂ„ heldig som fĂ„r vĂŠre gift med Vidar. Han som alltid er der for mĂŠ og setter mĂŠ sammen nĂ„r ĂŠ sliter med noe og trur ĂŠ skal gĂ„ i stykker.

Æ elsker han sĂ„ grenselĂžst mye! ❀

– Kara

NÅR PSYKOSEN INNTREFFER ER DET ALLEREDE FORSEINT…!!

Categories Livet

IgĂ„r skreiv ĂŠ et innlegg der ĂŠ i detalj, slik som ĂŠ husker det (og ĂŠ husker det godt) gjenfortalte en (av mange) episode hvor mannen min plutselig forsvant og det gikk 11 dager fĂžr ĂŠ fikk det fĂžrste livstegnet, 11 dager fĂžr ĂŠ fikk vite hvor han var, 11 dager fĂžr ĂŠ lettet fikk vite at han endelig sku komme hjem. (har du ikke lest den, kan du lese den her) –> https://skibrek.blogg.no/category/livet

Da er det kanskje ikke sÄ rart Ä forstÄ at min, eller vÄres hjertesak er mental helse og psykiske diagnoser og utfordringer. Vi har valgt Ä vÊre 100% Äpne om dette. Vi har lenge vÊrt Äpne om det med nÊrmeste familie. Men de siste 3-4 Ärene har vi vaqlgt Ä vÊre Äpne om det ogsÄ for resten av verden. Det er sÄ mange som Þnsker Ä vÊre Äpen om noe dem sliter med, med de vÄger ikke. Kanskje vi kan inspirere til mer Äpenhet. Og hvis vÄres Äpenhet kan vÊre til hjelp, omsÄ bare for 1 person, sÄ er det kjempebra, fordi det er bedre enn ingenting!!

Og at ĂŠ skriver her i bloggen er jo en del av min egen terapi og noe som kan vĂŠre til hjelp for andre! For det er ikke mange minutter ĂŠ har prioritert Ă„ ta vare pĂ„ mĂŠ sjĂžl nĂ„r det har vĂŠrt perioder der Vidar sin diagnose har vĂŠrt ustabil. Det er han ĂŠ prioriterer som viktigst da, og ingenting annet. ❀

AnnonsĂžrinnhold
Superkupp innen sport og friluft du gjÞr nÄ
Superkupp innen sport og friluft du gjÞr nÄ

Å leve med Bipolar lidelse type 1, kan vĂŠre svĂŠrt utfordrende bĂ„de for den som har diagnosen og for de eller den nĂŠrmeste pĂ„rĂžrende. Man vet aldri nĂ„r “det skjer”. Og det tar TID Ă„ bli kjent med en slik diagnose, den er veldig individuell!!

For Vidar sin del sÄ er det mest kritiske nÄr han blir manisk. Det er en tilstand der han har sÄ unormalt og skyhÞy ustoppelig energi at det gÄr over i en psykotisk tilstand. Og nÄr han er psykotisk sÄ blir virkelighet fantasi og fantasi blir virkelighet. Virkelighetsbildet blir rett og slett forvrengt og han klarer over hodet ikke Ä skille pÄ virkelighet og uvirkelighet. I noen smÄ glimt her og der klarer han det, og det skjer uten at han vet om at det skjer.

NĂ„r Vidar er manisk og psykotisk sĂ„ er det allerede for seint til Ă„ “gjĂžre noe med det, stoppe det der og da”. Han er kongen, han er verdens beste i ditt og datt, han er verdensmester i det meste. Han starter gjerne 10 ulike prosjekter uten Ă„ fullfĂžre noen av de, og penger er til Ă„ brukes, bruke mest mulig penger pĂ„ kortest mulig tid. Tar pengene slutt kan han gĂ„ sĂ„ langt som Ă„ ta et forbrukslĂ„n for Ă„ sĂ„ slĂžse det bort. Akkurat det med forbrukslĂ„n har heldigvis ikke skjedd under de 8 Ă„r vi har vĂŠrt sammen.

Tankeaktiviteten hos Vidar under psykose skjer det i lynets hastighet. Tusen tanker om alt fra prosjekter, hva han skal finne pÄ, kjÞpe, resie/forsvinne gÄr gjennom hodet hannes SAMTIDIG. Og alle disse tankene blander sÊ med hverandre i en fart pÄ 500 km/h. Og hele tiden har han ikke et normalt begrep om hva som er ekte/virkelighet og hva som er uekte/fantasi. Da er det ikke veldig vanskelig Ä skjÞnne at dette ikke er sunt i det hele tatt og at det er en enorm pÄkjenning for den som er rammet, i dette tilfellet Vidar. Og Ê fÞler sÄ dypt med han hver gang, samtidig som min egen kropp og psyke fÄr gjennomgÄ.

For det er sikkert: det er heller ikke sunt for den aller nĂŠrmeste pĂ„rĂžrende, og i dette tilfellet er det jo mĂŠ. Min egen mentale helse fĂ„r rett og slett juling. Men det eneste ĂŠ er opptatt av nĂ„r psykosen inntreffer for Vidar er Ă„ glemme mĂŠ selv og gjĂžre alt ĂŠ kan for at han skal “lande pĂ„ jorden” igjen og sĂ„ tar vi det derfra
 ❀

Det her er ingenting som han gjĂžr med vilje for Ă„ vĂŠre slem. Det skjer bare. Og grunnen til hvorfor den maniske fasen med psykose er “farligst” (selv om Vidar selv akkurat da synes selv at han har det helt fantastisk fordi, han er jo konge og verdensmester i alt
) er fordi det er da man ALDRI vet hva han kan finne pĂ„!

Man vet aldri hva som kan skje og man vet aldri hvor lenge en psykose varer. Det kan vĂŠre alt fra en dag til mĂ„neder. For Vidar har det heldigvis aldri vart mer enn “bare” 14 dager. Men ĂŠ kan bekrefte at 14 dager uten et eneste livstegn og ikke vite NOE, det fĂžles som en evighet som aldri tar slutt og er alt annet enn enkelt for mĂŠ som sitter hjemme alene, venter, venter og venter, hĂ„per, hĂ„per og hĂ„per og vil hjelpe, men hjelpe hvordan ??

For som Vidar selv har fortalt, nĂ„r han er forsvunnet og psykotisk sĂ„ er det som om han ikke vil bli funnet. Derfor svarer han ikke pĂ„ telefon og tar ikke kontakt med noen. men igjen, – ikke for Ă„ vĂŠre slem, han klarer ikke Ă„ forstĂ„ i en psykotisk tilstand at det er ubeskrivelig sĂ„rt og vanskelig for den som blir igjen hjemme og ikke vet noen ting
. Han bare er i den psykotiske boblen sin og “lever livet”
. noe som kan vĂŠre veldig skummelt for i vĂŠrste fall kan han gjĂžre noe galt, noe ulovlig og straffbart rett og slett.

I episoder der Vidar er forsvunnen og psykosen plutselig er over og han “lander” og blir sé sjþl igjen
, da lander han HARDT!

Da gĂ„r det i lĂžpet av sekunder fra himmelhĂžy mani til bunnlĂžs depresjon. Og det er da han tar kontakt med mĂŠ og vil hjem. Men det er ikke enkelt for han Ă„ gjĂžre. han har fortalt at det har vĂŠrt noen ganger der han har tenkt “er det noen vitsi i Ă„ ta kontakt med min kjĂŠre kona..? Æ fĂ„r sikkert ikke komme hjem igjen
, ho er sikkert sint som en okse
, ho er verdt noe sĂ„ mye mer bedre enn mé
”.

Men ĂŠ, (kona hannes) ĂŠ er sjeleglad for at han tar kontakt. For ĂŠ er aldri sint. Æ klarer ikke vĂŠre sint. Hvorfor skal ĂŠ vĂŠre sint??? Æ vet jo at det ikke er Vidar selv, men diagnosen som gjĂžr alt dette. Æ fĂžler bare sĂ„ synd i han og vil bare vĂŠre god og omsorgsfull med han. For mĂŠ er det ren lykke nĂ„r ĂŠ endelig hĂžrer fra han og fĂ„r han hjem igjen. Vi har et forhold som ĂŠ trur ikke mange har og det fĂžler ĂŠ evig takknemlighet for, hver dag. For ĂŠ vet det finnes mange der ute der forholdet dessverre sprekker pga slike ting. Og der er ikke rart i det hele tatt at det skjer. Æ forstĂ„r det godt. Og samtidig er ĂŠ takknemlig for at det ikke er oss!!

NĂ„r Vidar “lander” og er kommet hjem sĂ„ bruser en stor flom av lykke gjennom kroppen min!! For at han trygt er hjemme, for at han er hel og alt er bra! Å fĂ„ se han igjen, fĂžle han, klemme, kysse og gi alt ĂŠ har av omsorg, pleie og kjĂŠrlighet til han. Selv om ĂŠ vet at det er langt fra helt over selv om han nu er trygt er hjemme. Han er ikke himmelhĂžyt lenger og han er ikke der han ikke kan skille pĂ„ virkelighet og ikke virkelighet lenger.

Nu har han falt gjennom alle etasjer, men han har ikke landet pÄ gulvet. Han har landet sÄ hardt at han falt videre
, gjennom gulvet
 Og fÞr han er tilbake til normalen og en helt vanlig hverdag som hvem som helst, sÄ mÄ vi fÞrst komme oss gjennom denne reisen


Og den reisen gjĂžr vi sammen, ĂŠ og Vidar
, han som er ektemannen og prinsen min
 ❀

– Kara

MANNEN MIN ER BORTE! OG Æ ANER IKKE NÅR ELLER OM HAN KOMMER HJEM… LEVENDE RLLER…?!

Categories Livet

Det er fredag og rundt 2,5 uker igjen til julaften. Mannen min hadde vÊrt pÄ jobb som vanlig og i tillegg var det han som hadde vakt denne uken, da mÄ han vÊre tilgjengelig 24/7.

Han kom hjem fra jobb rundt 23-tiden denne fredagen. Æ hadde laget middag som vi spiste ilag fĂžr vi gikk i seng. Vi kikket pĂ„ en film mens vi lĂ„ i sengen. Æ husker klokken var 02.30 da ĂŠ sier “é trur ĂŠ sovner snart, Ăžynene ble sĂ„ trĂžtt nu” og han svarer som han pleier, “bare sov du kjĂŠre, ĂŠ er ogsĂ„ trĂžtt”. Æ sovner med hodet mot hannes bryst.

Æ vĂ„kner ca 03.45 og mens ĂŠ snur mĂŠ i sengen og sover videre registrerer ĂŠ at mannen min ikke ligger i sengen ved siden av mĂŠ. Æ tenker at han er vel pĂ„ do


AnnonsĂžrinnhold
Hoka pÄ salg: Kupp Ärets modeller til nedsatt pris
Hoka pÄ salg: Kupp Ärets modeller til nedsatt pris

Æ vĂ„kner igjen klokken 04.30 og ser at plassen til mannen min er tom
 Er han pĂ„ do igjen, tenker ĂŠ. Æ lytter og hĂžrer ingen lyder. Alt er helt stille. Æ stĂ„r opp mens ĂŠ roper navnet hannes. FĂ„r ikke noe svar. Æ gĂ„r til badet vĂ„res og ser at han er ikke pĂ„ do, heller ikke pĂ„ stuen, og ikke pĂ„ kjĂžkkenet. Æ stikker hodet inn pĂ„ gjesterommet mens ĂŠ roper navnet hannes, litt mer bekymret i stemmen. Plutselig styrter ĂŠ gjennom alle rom og badet en gang til og roper navnet hannes og hĂžrer selv hvor redd stemmen min hĂžres ut.

SĂ„ kommer en voldsom angst og panikk i hele kroppen, ĂŠ blir kvalm og begynner Ă„ skjelve mens ĂŠ roper “NEI, NEI, NEI, NEI
..NEI,NEI,NEI,NEI !!!

Æ tenker at han er sikkert dratt pĂ„ jobb tidlig, han har jo vakt denne uken og har sikkert blitt oppringt. SĂ„ ringer ĂŠ opp han pĂ„ mobilen hannes, men han svarer ikke. Æ ringer igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen. Og igjen
. han svarer ikke. Han pleier alltid Ă„ vekke mĂŠ og gi mĂŠ et kyss hvis han mĂ„ dra om natten eller grytidlig om morgenen. Æ ringer jobben hannes og fĂ„r hĂžre at han ikke har dukket opp der.

Æ begynner Ă„ innse at det faktisk har skjedd. Æ vet jo at han har Bipolar lidelse og at det har skjedd slike ting for mange Ă„r siden fĂžr han ble sammen med mĂŠ. Men det er mange Ă„r siden og vi trudde overhode ikke det sku skje mere av det.

Mens ĂŠ for rundt i leiligheten og kroppen skalv og fĂžltes helt nummen ut sĂ„ ringte ĂŠ ho som alltid er der for oss, min kjĂŠre svigermor. nĂ„r ho tok telefonen og sa “hallo” sĂ„ hĂžrte ĂŠ pĂ„ stemmen hennes at ho skjĂžnte det
 Men alikevel prĂžvde ĂŠ fĂžrst Ă„ si “forstyrrer ĂŠ ? Klokken er jo snart 5 om morgenen”. SĂ„ sir ĂŠ “Vidar er borte!! Og bilen vĂ„res er borte!!” og sĂ„ knekker ĂŠ sammen i grĂ„t og panikk i hele kroppen. (en slik fĂžlelse er vanskelig Ă„ beskrive med ord, men har du kjent pĂ„ det sĂ„ vet du hva ĂŠ snakker om).

Svigermor sier med en gang “vet du, ĂŠ kommer bort til dĂŠ. Æ skal bare stĂ„ opp Ă„ fĂ„ pĂ„ mĂŠ litt klĂŠr sĂ„ kommer ĂŠ kjĂžrende”. En drĂžy halvtime seinere va ho hos mĂŠ. Æ fikk en fantastisk klem og sĂ„ serverte ĂŠ ho kaffe. Æ prĂžvde selv ogsĂ„ Ă„ slurpe i mĂŠ en kopp kaffe, men den ble kald fĂžr ĂŠ hadde rukket Ă„ drikke halvparten, ĂŠ klarte ikke Ă„ fĂ„ noe som ĂŠ sku drikke eller tygge i mĂŠ. Ikke kunne ĂŠ holde koppen heller for ĂŠ skalv sĂ„ mye.

Æ visste ikke hvor ĂŠ sku gjĂžre av mĂŠ. Æ prĂžvde Ă„ ringe Vidar igjen flere ganger men fikk ikke noe svar. NĂ„r klokken ble 08.00 ringte ĂŠ jobben hannes igjen fordi da visste ĂŠ at dem har morgen mĂžte og da er alle kommet pĂ„ jobb som skal vĂŠre pĂ„ jobb den dagen. Men ingen Vidar va pĂ„ jobb. Æ fikk mye trĂžst fra sjefen pĂ„ jobben til Vidar og vi ble enig om Ă„ holde kontakten. Æ lovet ogsĂ„ Ă„ gi beskjed nĂ„r han gir lyd fra sĂŠ eller er hjemme igjen.

Fredagen gikk og ĂŠ hĂžrte ikke et pip fra min kjĂŠre mann. Æ hadde ingen anelse om hvor han var, ingen anelse om hvor lenge han ble borte. Heller ingen anelse om nĂ„r han kom hjem, HVIS han kom hjem, og om han kom hjem levende eller i en likpose.

Du som leser dette, – bare forestill dĂŠ at alt er fantastisk, du og din kjĂŠre har det kjempefint sammen og dokker krangler omtrent aldri. SĂ„ en dag vĂ„kner du og han er borte. Og du aner ikke hvor han er, hvor lenge han blir borte, kommer han hjem eller ikke, levende eller dĂžd. FĂ„r du i det hele tatt se eller hĂžre fra han igjen. OMTRENT slik kan det beskrives.

Natten ble lang og grusom, ĂŠ fikk ikke sove noe i det hele tatt. LĂžrdagen kom og gikk. Svigermor var mye hos mĂŠ. SĂžndagen kom og gikk. Æ ventet pĂ„ mandagen, da hadde ĂŠ og svigermor blitt enig om Ă„ gĂ„ til politiet for Ă„ fĂ„ hjelp til Ă„ finne Vidar og fĂ„ han trygt hjem. Under hele helgen prĂžvde ĂŠ stadig Ă„ ringe han i hĂ„p om Ă„ fĂ„ svar. Æ sendte ogsĂ„ noen meldinger i hĂ„p om at han sku svare. Men ĂŠ fikk ikke et eneste livstegn. Nettene var grusomme. Æ tenkte hvor er han? Hvor sover han? Han har ikke medisinene med sĂŠ og da kan det jo gĂ„ veldig galt. FĂ„r han mat noe sted? Hvordan har han det, fryser han? Kommer han hjem? Lever han? Tenk om han er dĂžd? FĂ„r ĂŠ noen gang se han igjen? Han er jo hjertet mitt og tryggheten min!

Endelig kom mandagen. Og med ca 5-6 timer sÞvn gjennom hele helgen mÞtte Ê og svigermor opp hos politiet nÄr dem Äpnet pÄ mandag morgen for Ä melde Vidar savnet. Politiet forsto fort hva og hvem dette var snakk om fordi de kunne jo lese i systemet sitt at det samme hadde skjedd for flere Är siden. Vidar ble etterlyst internt hos politiet over hele landet og hvis de fant han sÄ sku Ê fÄ beskjed med en gang.

Æ ble mer og mer livredd for at han va dĂžd eller bare aldri kom hjem. Det nĂŠrmet sĂŠ jul og barna vĂ„res (3 unge voksne barn) sku jo komme hjem til jul. Æ tenkte pĂ„ hvordan ĂŠ sku fortelle dem at vi mĂ„ feire jul uten Vidar fordi han er borte og ĂŠ vet ikke hvor han er, om han kommer hjem, nĂ„r han kommer hjem eller om han er i livet eller om han er dĂžd. Slik tenke ĂŠ hele tiden og det var som om livet mitt plutselig ble et evig mareritt som aldri kom til Ă„ ta slutt!! Æ klarte ikke Ă„ spise eller sove. Men ĂŠ tvang i mĂŠ vann og noe te for Ă„ hvertfall ikke bli helt dehydrert og dĂ„rlig.

Hver dag var svigermor hos mÊ og vi kikket ut vinduet hvert tredje sekund i hÄp om Ä se bilen vÄres med Vidar komme kjÞrende inn pÄ parkeringen. Men det skjedde ikke. Parkeringsplassen vÄres sto tom og ble for hver dag som gikk fylt med snÞ.

SĂ„ plutselig. 11 dager etter at Vidar forsvant om natten sĂ„ fĂ„r ĂŠ en snap fra han. Hele kroppen min ble igjen fylt av en million ulike fĂžlelser og tanker da ĂŠ sĂ„g snapen kom og det sto “snap fra min beste” pĂ„ skjermen til mobilen min. FĂžrste livstegnet!! Æ skalv og var kvalm og glad pĂ„ samme gang mens ĂŠ Ă„pnet snapen. Der ser ĂŠ et bilde av fĂžttene til Vidar der han sitter pĂ„ asfalten og mellom fĂžttene en pappkopp, og i snapen har han skrevet “prĂžver Ă„ fĂ„ litt penger til en kaffe”.

Æ satt lenge lenge lenge Ă„ kikket pĂ„ den snapen. Æ kjente igjen buksen og skoene hannes og ĂŠ va sjeleglad for at han hadde lader med sĂŠ slik at han kunne holde telefonen i livet. SĂ„ skreiv ĂŠ “hvor er du?”. Han svarte at han var i Bergen. DET er langt unna, fordi vi bodde da i Alta i Finnmark.

Nu ville han bare hjem. Han fortalte at om dagene kunne han komme sĂŠ inn et sted for Ă„ lade mobilen og fĂ„ varme. Om nettene sov han ute pĂ„ en benk. Æ og svigermor ordnet flybiletter til han og 2 dager seinere fikk ĂŠ lĂ„ne bilen til svigermor og mĂžtte en sliten, redd, angstfull men verdens nydeligste mann pĂ„ flyplassen i Alta. Psykosen va endelig over og da liksom “vĂ„kner” han og blir sĂŠ sjĂžl igjen men lander da i en dyp depresjon proppfull av angst og redsel.

Æ tok han imot med Ă„pne armer og all kjĂŠrlighet som gĂ„r ann Ă„ gi til en man elsker sĂ„ hĂžyt at man ikke kan beskrive det med ord. Bilen vĂ„res sto i Harstad. Dynamoen hadde tatt kveld der sĂ„ han leverte den inn pĂ„ et verksted og fortsatte Ă„ haike uten mĂ„l og mening. SĂ„ endte han i Bergen.

Vi kjĂžrte hjem fra flyplassen (ĂŠ kjĂžrte) og vel hjemme holdt ĂŠ godt rundt han mens vi satt i sofaen og ĂŠ kjente pĂ„ kroppen hannes at han grĂ„t. Han va livredd for at ĂŠ sku gĂ„ fra han. Det tanken har ALDRI streifet mĂŠ. ALDRI !!! Æ elsker min Vidar med den diagnosen han har. Hadde han ikke hatt den sĂ„ hadde han ikke vĂŠret den hen er og den ĂŠ elsker sĂ„ hĂžyt.

Etter psykosen ramler han fra hĂžyt oppe til helt ned i kjelleren med angst og redsel. De neste dagene frem til et par dager fĂžr julaften til barna vĂ„res kom hjem, sĂ„ brukte vi tiden pĂ„ 100% ro og uten folk som kom pĂ„ besĂžk. Bare svigermor fikk komme pĂ„ besĂžk og det gjor ho dagen etter Vidar kom hjem. Hun klemte han og sa “barnet mitt”, og ĂŠ kunne se hvor mye kjĂŠrlighet det var i den klemmen og hvor mye Vidar tok det imot!

Dette skjedde i desember 2017 og pĂ„ denne tiden hadde vi vĂŠrt sammen i nesten 1,5 Ă„r. Æ visste godt hva Bipolar lidelse var og at det kan komme i perioder som er tĂžffe, men det var den Vidar ĂŠ falt for og som ĂŠ har falt for hver dag siden da.

Å lĂŠre Ă„ kjenne den sykdommen tar tid. Den er individuell, alle opplever ikke den likt. Man mĂ„ lĂŠre Ă„ kjenne hva som kan trigge, hva som er bra og hva som er dĂ„rlig Ă„ utsette sĂŠ for.

Julen kom som den beste julen, og den ble full av kjÊrlighet, varme, omsorg og glede. Som knyttet oss bare nÊrmere hverandre og som la sÊ som et sÄ sterkt bÄnd rundt oss som aldri noensinne kan bli Þdelagt og skille oss fra hverandre.

At man ikke vet hva neste dag bringer med sĂŠ er nok ikke bare et ordtak, men noe som ĂŠ trur er bra.

For vi ante jo ingenting denne gangen om at dette bare var begynnelsen pÄ flere slike episoder
.

MEN ĂŠ kan ogsĂ„ bekrefte at det Ă„ vĂ„kne ved siden av min mann, det er ren lykke!! 🙂

 

Riktig god og fin helg alle sammen! Ta vare pĂ„ gode stunder og fine Ăžyeblikk, – det skal vi gjĂžre!

 

– Kara 🌾