Life is only as good as your mindset. A negative mind will never give you a positive life đž Focus on the positive things in your life, and you'll be shocked at how many more positive things start happening đ
En gang sa ĂŠ âhvis ĂŠ noen gang flytter til Norge sĂ„ blir det hvertfall aldri til Finnmarkâ. Nu har ĂŠ bodd her i 26,5 Ă„r đâ„ïž Ă har alltid trivdes i vakre Finnmark. Somrene er korte og ikke like varme som det ĂŠ er vokst opp med, men de er magiske pĂ„ en mĂ„te som kun finnes i Finnmark. Med midnattssola som med hele himmelen og naturen som lerret lager helt magiske levende malerier. Har alltid trodd og ĂŠ har ogsĂ„ sagt at âĂŠ aldri kommer til Ă„ flytte fra Finnmarkâ â„ïž
Men de 7 siste Ärene har det blitt tÞffere og tÞffere. Det siste Äret for tÞft. Kronisk sykdommer som kompleks fibromyalgi og MS har gjort at vintermÄnedene har vÊrt dominert av bl.a grusomme smerter og sykelig utmattelse (ME).
Og smerter gir i sin tur mange fĂžlgeplager og lidelser. Altfor lange vintre har satt sĂŠ i margen, og dagene har blitt en lang kamp đ
Smertestillende fyller dagene og mange netter gjennom vinteren, og livskvaliteten har blitt lavere, â ekstra mye merkbart etter at ĂŠ fikk MS.
Med MS tĂ„ler man kulde og varme forskjellig og for mĂŠ som med mange andre har MS + lang vinter med periodevis ekstrem kulde vĂŠrt en ekstremt dĂ„rlig kombinasjon. Ă fĂžler ĂŠ gĂ„r i dvale halve Ă„ret. Jobben i bedriften min som ĂŠ elsker har ĂŠ mĂ„ttet redusere kraftig mye. Det har pĂ„ ekte vĂŠrt helt grusomt. Sykdom i feil miljĂž skaper mistrivsel, og mistrivsel skaper mer sykdom đ
Det har ikke vĂŠrt noen hemmelighet selv om mange ikke vet det, at de 5 siste Ă„rene har vi mer og mer Ăžnsket Ă„ flytte til der snĂžen ikke ligger pĂ„ bakken i 6 mĂ„neder. Til der vĂ„ren og sommeren er lengre og varmere âïžđž
For 4 Ă„r siden sa min mann: âĂŠ har sĂ„ lyst at vi flytter til omrĂ„det hvor du er vokst opp, hvis du vil?â SelvfĂžlgelig ville ĂŠ det av hele mitt hjerte. Det som har holdt mĂŠ igjen har vĂŠrt min datter. Men etter Ă„ ha snakket med henne har ĂŠ skjĂžnt at det bare er ĂŠ som er litt for mye hĂžnemor igjen, og at hun bare vil at ĂŠ skal ha det bra. âVi er voksne og det blir jo bare et par timer unna med fly og det blir fint Ă„ komme pĂ„ ferie ditâ â sa ho en gang. Og det er sĂ„ sant. For en klok, omsorgsfull og kjĂŠrlig datter ĂŠ har đ„°đđŒâ„ïž
SÄ⊠4 Ă„r etter at min man sa at han hadde sĂ„ lyst Ă„ flytte til min hjemby sammen med mĂŠ, etter stĂžtte fra en datter som snakker mĂŠ til fornuft om Ă„ tenke pĂ„ helsen min, og etter en spesielt tung vinter hvor ĂŠ ofte knapt har orket ting som Ă„ stĂ„ ved kjĂžkkenbenken Ă„ smĂžre et par knekkebrĂžd, â sĂ„ har vi bestemt oss.
Vi flytter til mine kjente trakter. Til mine hjemtrakter. Til Stockholm. Det var ikke en enkel beslutning selvom ĂŠ ofte sĂ„ sĂ„rt har lengtet dit, men en nĂždvendig beslutning đđŒâ„ïž
Nu som beslutningen er tatt er vi sĂ„ fornĂžyde og gleder oss bare enormt đ„°
Flytteprosessen er godt i gang. 30 mai setter vi snuten mot Stockholm og vĂ„r nye liv og hjem đĄâïž
Kortere og mindre kalde vintre med mindre snĂž. VĂ„r og sommer som er varmere og lenger. Det blir sĂ„ bra. For en mann ĂŠ har. For ei datter ĂŠ har. Det blir faktisk helt fantastisk bra â„ïžđ„°đđđŒ
Ă kjenner hvor godt det faktisk er med skikkelig LANG juleferie. I Ă„r har ĂŠ gjort det fordi det er det ĂŠ trengte. Ă feriestengte delvis allerede rundt 4 desember, og sĂ„ helt feriestengt fra 16 desember. Og ĂŠ har satt ferien helt til og med 12 januar 2026 đ„°â„ïž
à ble kronisk syk for 15 Är siden. à har klart Ä lÞse den hverdagen veldig bra. Men etter at Ê fikk MS har Ê for andre gang, virkelig mÄttet oppleve hver dag slik du nu skal fÄ lese.
Dersom du ĂNSKER Ă„ forstĂ„, vĂŠr sĂ„ snill Ă„ faktisk les HELE alt dette! Dersom du IKKE orker, â ikke forvent noen spesiell forklaring eller forstĂ„else neste gang det er noe ĂŠ ikke ORKER⊠ogsĂ„ nĂ„r ĂŠ ikke engang orker Ă„ ta en telefon, ikke orker Ă„ prate đ€
NÄr du lever med «usynlig» sykdom og kronisk utmattelse, sÄ kan det vÊre vanskelig for de rundt Ä forstÄ hvordan du har det. Vanlige ting som Ä treffe venner, dusje eller Ä dra pÄ butikken kan tappe mÊ FULLSTENDIG for energi. Hvordan skal man forklare hvordan dette fÞles til en som er frisk?
«The Spoon Theory» (skjeteorien) er et nyttig verktĂžy som kan hjelpe dĂŠ Ă„ forstĂ„. Ă har skrevet den til Ă„ passe min hverdag đđŒ —ïžđđŒ
Min bestevenninne og Ê satt pÄ cafÚ, og skravlet om lÞst og fast. Mens Ê tok medisinene mine, sÄ venninnen min alvorlig pÄ mÊ. Samtalen stoppet opp.
Ut fra ingenting, sa hun: «Hvordan fÞles det Ä vÊre syk?».
à ble overrasket, bÄde over spÞrsmÄlet hennes og det faktum at Ê trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en Ärrekke. Hva mer ville hun vite?
à bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket mÊ nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan fÞles det Ä vÊre syk, EGENTLIG?»
Forvirret prÞvde Ê Ä finne tilbake fatningen. à lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle Ê svare pÄ et slikt spÞrsmÄl? à kunne selvfÞlgelig vitse og le det bort, og bringe samtalen over pÄ noe annet. Men om Ê ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle Ê da kunne forklare det til?
I det Ăžyeblikket ble skje-teorien fĂždt.
à samlet sammen hver eneste skje som lÄ pÄ bordet vÄrt. à rasket deretter med mÊ skjeene som lÄ pÄ bordene ved siden av.
Ă sĂ„ pĂ„ henne, og sa: «OK. Du er syk. Du har bl.a fibromyalgi og MS med kronisk utmattelses syndrom og i tillegg en kraftig sĂžvnforstyrrelse, â forskinket sĂžvnfasesyndrom». Hun sĂ„ forvirret pĂ„ mĂŠ.
Ă ville at hun skulle holde i skjeene, slik at ĂŠ kunne ta vekk en og en. Ă ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Ă skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom til tider dessverre kontrollerer livet mitt, og ikke ĂŠ.
à forklarte henne at den stÞrste forskjellen i det Ä vÊre frisk og syk, er at man mÄ ta valg. Man mÄ HELE TIDEN ta hensyn til ting som friske ikke i det hele tatt trenger Ä tenke pÄ. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper Ä gjÞre disse valgene. En gave mange tar for gitt.
Hun tok engasjert i mot skjeene Ê overrakte henne. à ba henne telle dem. à forklarte at en frisk person har en uutÞmmelig mengde skjeer. Men nÄr man er syk, har man ikke lengre det. For Ä planlegge dagen, mÄ man vite nÞyaktig hvor mange skjeer man disponerer.
Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun sÄ skuffet pÄ mÊ da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nÄ kjente hun pÄ noe Ê har fÞlt i flere Är. à forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden mÄtte vÊre oppmerksom pÄ hvor mange hun hadde i hÄnden. At hun mÄtte passe godt pÄ dem, og aldri la noen gÄ til spille.
«Jobb!» svarte hun. à korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje.
«Nei. Du gÄr ikke bare pÄ jobb. FÞrst mÄ du vekke kroppen, du mÄ gjÞre helsemessige vurderinger, du mÄ vÄkne etter ALT FOR Fà timers sÞvn, og du mÄ starte dagen med lav energikapasitet. Du mÄ spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». à fjernet en skje til, og hun innsÄ at hun ikke hadde fÄtt pÄ sÊ klÊrne enda. Dusjen kostet henne ogsÄ en skje.
à tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet sÊ pÄ jobb. à ba henne tenke nÞye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fÄs tilbake. Noen ganger kan man lÄne en skje fra morgendagens bukett, men prÞv Ä forestille deg hvor tÞff morgendagen blir med en skje i manko.
à forklarte henne ogsÄ hvordan en kroniker alltid bÊrer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? MÞter man noen ekstra utfordringer? Er man god nok som mor, som ektefelle, som venninne? Mange ting Ä tenke pÄ.
Man vil ikke ha for fÄ skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man mÄ vÊre forberedt pÄ alt.
Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lĂŠrte at Ă„ hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og Ă„ koste snĂž av bilen og skrape is kan koste 1-2 skjeer. Ă vĂŠre sosial kan fort koste 3-6 skjeer.
Med kun Ún skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge Ä lage litt middag, gjÞre litt husarbeid, ta en dusj eller gjÞre noe morsomt. Ikke alle tre. Hun ble tvunget til Ä ta valg og tenke konsekvenser pÄ en ny mÄte.
Til sist satt hun med tÄrer i Þynene.
«Hvordan klarer du dette? MÄ du tenke slik hver eneste dag?» à forklarte henne at noen dager har Ê flere skjeer, andre dager har jeg fÊrre. Uansett hvor mange Ê har, mÄ Ê alltid ta hensyn. à har lÊrt mÊ Ä leve et liv med en reserveskje i lomma. Da er Ê alltid beredt.
Det vanskeligste ĂŠ har mĂ„ttet lĂŠre mĂŠ, er Ă„ begrense aktivitetene mine. Ă hater fĂžlelsen av Ă„ ikke kunne jobbe 100%, av Ă„ vĂŠre pĂ„ sidelinjen og Ă„ mĂ„tte velge Ă„ vĂŠre hjemme istedenfor Ă„ gjĂžre noe ĂŠ har lyst til. Ă hater Ă„ mĂ„tte bli igjen hjemme mens de andre drar i familiemiddag. Ă hater Ă„ mĂ„tte gĂ„ tildlig/trekke meg tilbake fra et koselig selskap, ĂŠ hater Ă„ ikke orke Ă„ ringe venner pĂ„ lang tidâŠ++++++
à ville at hun skulle kjenne pÄ frustrasjonen. At alt mÄ planlegges for Ä ikke gÄ tom for skjeer. Det som er den stÞrste selvfÞlge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er sÄ tydelig. à savner friheten. à skulle Þnske Ê slapp Ä telle skjeer.
Da vi forlot cafÚen, var hun oppriktig lei sÊ. à ga henne en klem, og stakk til henne en skje Ê hadde gjemt i hÄnden. à sa:
«à er heldig! Ă ser pĂ„ dette som et privilegium. Ă mĂ„ tenke gjennom hver eneste ting ĂŠ gjĂžr. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Ă har ikke kapasitet til Ă„ kaste bort dyrebare skjeer. Men ĂŠ valgte Ă„ bruke skjeen min pĂ„ Ă„ vĂŠre sammen med dÊ».âșïžâ„ïž
Det er ikke fĂžrste gang dette skjer mĂŠ. Ă har levd med kronisk sykdom i 15 Ă„r, men ĂŠ har klart Ă„ lĂŠre mĂŠ hvordan ĂŠ kan skaffe mĂŠ et godt lager med mange ekstra skjeer og dermed har ĂŠ levd veldig godt. Men nu nĂ„r ĂŠ for kort tid siden fikk MS har ĂŠ mistet alle ekstra skjeene sĂ„ for tiden er det veldig slitsomt, selv om det ikke alltid vises pĂ„ utsiden â„ïž
Ă hĂ„per og tror at ĂŠ kan finne tilbake det lageret med ekstra skjeene â„ïž
KjĂŠre leser. Vis hensyn og forstĂ„else. Og husk, uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon, â nyt og vĂŠr glad for hver eneste Ăšn â„ïž
Det var ikke den beskjeden vi hÄpet pÄ. Men sÄ kom den, for ca 3 mÄneder siden. à har fÄtt MS. Skal innrÞmme at det va ganske tÞft Ä hÞre det. Som et slag i magen. Kjente nesten hvordan alle organer inne i kroppen prÞvde Ä gjemme seg fordi de ikke ville vÊre med pÄ det.
Men sÄ vet Ê ogsÄ at utviklingen, forskning og behandling er mye bedre i dag enn for mange Är siden, sÄ Ê bestemte mÊ for Ä velge Ä se alt det positive.
Mange puslebrikker har falt pĂ„ plass. Man skjĂžnner mer hvorfor ting har vĂŠrt slik og sĂ„nn. Og at ĂŠ nok har hatt dette allerede noen Ă„r !! â men alle leger har kostet det under teppet, helt til fastlegen ĂŠ har i dag hĂžrte pĂ„ mĂŠ og var enig i at dette mĂ„tte utredes đ
Fikk fĂžrste behandlings kur i TromsĂž 1 oktober, og masse info. Etter kuren har formen vĂŠrt som om ĂŠ er blitt overkjĂžrt av en hjullaster, noe som ikke er uvanlig.
Vi velger Ă„ hĂ„pe, tro og satse pĂ„ at behandlingen gjĂžr en god jobb đ
Men dere kjenner jo mĂŠ, min kompetanse og min kjĂŠrlighet for helhetlig helse đ«Łđ â sĂ„ ja, ĂŠ stopper ikke opp her. No way!
Derfor synes ĂŠ det er fint Ă„ vĂŠre Ă„pen om dette. fordi det er nu det blir spennende og interessant. Det finnes Ă„rsaker til alt. Kroppen er designet slik at alt henger sammen og for at en ting i kroppen skal fungere sĂ„ mĂ„ en annen del gjĂžre sin del av jobbenâŠosv. SĂ„ graver man dypt nok finner man til slutt roten eller rĂžttene, eller hvertfall deler av det. Og DET er FANTASTISK, fordi DA kan man begynne Ă„ finne det eller de tingene som vil hjelpe kroppen sĂ„ utrolig mye. LĂžse sĂ„ utrolig mye. Det har ĂŠ jo allerede erfart med andre helseutfordringer ĂŠ har hatt. Ja, â det er utfordringer ĂŠ HAR HATT men som ikke er der mere, fordi ĂŠ har funnet rĂžttene, Ă„rsakene, deretter gitt kroppen de riktige verktĂžyene for Ă„ kunne reparere, fornye og bygge opp đ
Vi trenger selvsagt ogsĂ„ leger og behandlinger đđŒđđŒ men det er ogsĂ„ mye vi sĂžker hjelp for som egentlig hadde kunnet lĂžses pĂ„ andre mĂ„ter đ
Tenk pÄ en bilmekaniker: Skal han reparere bilen din, trenger han riktige deler og riktig verktÞy. Gir du ham feil utstyr, blir jobben enten halvveis gjort, eller bilen blir enda mer Þdelagt.
Det er faktisk akkurat pÄ samme mÄte med kroppen. Den er i utgangspunktet designet til Ä kunne reparere sÊ selv, men BARE hvis vi gir den de verktÞyene og materialet den er designet for Ä bruke. Vi mennesker har med tiden gitt kroppen mye feil verktÞy, noe som bevisst svekker vÄr egen helse: vi reduserer kroppens egen evne til Ä selv reparere, forebygge, fornye, og bygge opp.
Enda et lite eksempel: Vi stiller sjelden spÞrsmÄl nÄr vi legger ferdigmat i handlekurven, bestiller fastfood eller spiser ute, kjÞper brus, energidrikker og kunstig sÞtede produkter, fyller skapet med syntetiske vitaminer og laboratorieproduserte tilskudd
âŠmen nĂ„r det kommer til Ă„ tilfĂžre kroppen ekte, naturlig nĂŠring, â det som kroppen faktisk trenger for Ă„ fungere, reparere og holde sĂŠ frisk, da blir mange plutselig skeptiske đ«Ł
Friske rĂ„varer, gode fettkilder, naturlige proteiner, rent vann, sollys og hvile⊠Og JA, â tilskudd er GULL, â sĂ„ lenge de er naturlige og kroppen kjenner dem igjen som ekte nĂŠring og da ogsĂ„ kan nyttiggjĂžre sĂŠ av det !! đđđœ
Det er paradoksalt. For nÄr vi velger bort det naturlige til fordel for det kunstige, gir vi kroppen veldig feil verktÞy.
Ă er heldig som har en lege ĂŠ kan prate med som pasient men ogsĂ„ diskutere det som er interessant. En gang svarte han mĂŠ pĂ„ noe ĂŠ nevnte med Ă„ si â âja, det er faktisk sant. Det er urovekkende hvor lite interessert mange er i egen helse sĂ„ det er nesten enklere Ă„ gi de medisiner som demper symptomer som de lett selv hadde kunnet lĂžse hvis jeg hadde spurt dem om alt de har spist de siste 7 dagene og deretter bare bedt dem om Ă„ bytte ut den og den maten⊠men folk velger heller den enkle lĂžsningen samtidig som de fyller pĂ„ med mere symptomer, â og det er skremmendeâ.
Men ĂŠ skal ikke skravle mer nu đ (blir sĂ„ engasjert). Men dokker skjĂžnner det, dokker kjenner MĂ. Ă elsker nĂ„r ĂŠ kan fĂ„ jobbe med slikt, enten det gjelder mĂŠ selv eller andre đđŒ Og ĂŠ blir alltid like rĂžrt og dypt takknemlig hver eneste gang ĂŠ fĂ„r en takknemlig melding fra noen som har funnet mĂŠ og valgt Ă„ la mĂŠ hjelpe đđŒđđ„č
Det vil nok bli alt fra spennende, interessant, gĂžy, til utfordrende, tĂžft og tungt fremover. Men ĂŠ er her og ĂŠ er klar for det đđđŒ Heldig er ĂŠ som har min kjĂŠre mann og min kjĂŠre datter som begge ALLTID finnes der som flytevester nĂ„r ĂŠ selv fĂžler at ĂŠ holder pĂ„ Ă„ drukne đ„čđđŒâ€ïž Ă blir rĂžrt đ„č Elske dokker đ„°
Takk fra roten av mitt hjerte til alle som heier pĂ„ mĂŠ, fĂžlger mĂŠ, bĂ„de her, pĂ„ min private fb, i fb gruppen og pĂ„ de 2 Instagram kontoene ĂŠ jobber fra. DOKKER ER GULL đđ„°
Riktig god og fin juletid videre til alle sammen đ
Nyt og fyll den kun med det som gjĂžr dĂŠ glad đ„°đđŒ
Fra mĂŠ til dĂŠ, â klem đđžđ€
Ps. Hvis du hadde fÄtt vite at den bilen du har i dag er den eneste bilen du kommer til Ä ha. Resten av livet. Du fÄr ikke en ny bil hvis den du har tar kveld. Hva hadde du gjort da? Du hadde nok begynt Ä pleie bilen din som en prinsesse (eller prins). Behandlet den varsomt og med omsorg.
Tenk litt pĂ„ det. Du har bare en kropp. En helse đđđŒ
VĂ„rt stĂžrste organ, det som beskytter hele kroppen, det som passer pĂ„ at ingen lumskheter kommer sĂŠ inn i kroppen, som fungerer som kroppens ytterjakkeâŠ. HUDEN !! â at ĂŠ er lidenskapelig opptatt av huden, og en evig fordypning i den dermatologiske verden, det vet alle som kjenner mĂŠ. Det er jo mye av det mine dager bestĂ„r av âșïž đž
IgÄr fikk du lese min Êrlige fortelling om da det plutselig ble min tur til Ä trenge Þyeblikkelig hjelp, fordi Ê hadde brukt opp min mentale helse mens Ê kun tenkte pÄ Ä gi pleie og omsorg til min kjÊre mann og hannes da veldig ustabile bipolare lidelse.
10 đž Sist men ikke minst. đđšđŠđ det som er hudens beste ytterjakke og livsforsikring, â> đŠđąđđđđŠđđŹđ§đ§đđđŠđđŠđđđđ§đąđ„ (SPF).
Og bruk det đđđđ§đđ nĂ„r du er ute !!
â Du har ofret alt for mĂŠ hele tiden, alle ganger ĂŠ har blitt psykotisk og forsvunnet. Du ofret alt hver gang nĂ„r ĂŠ kom hjem igjen, du ble med mĂŠ til legen, du har tatt vare pĂ„ vĂ„rt hjem, vĂ„re dyr, holdt dialogen med barna og overĂžset mĂŠ med omsorg og kjĂŠrlighet. Nu vi ĂŠ gi tilbake til dĂŠ. Ă vil holde dĂŠ oppe nĂ„r du faller, sette dĂŠ sammen nĂ„r du gĂ„r i stykker og vĂŠre solen din â.
Det sa Vidar til mÊ da Ê hadde vÊr pÄ min fÞrste time og mÞtt behandleren min (psykiater) hos VPP, den 13 september 2023, for 8 mÄneder siden.
I perioden desember 2017 og til februar 2020 forsvant Vidar 4-5 ganer i Äret. Det skjedde like plutselig hver gang. Hver gang i manisk og psykotisk tilstand. Hver gang va han borte 2-14 dager. Og hver gang gikk det like mange dager fÞr Ê fikk et livstegn.
Under de Ärene snakket Ê ikke med noen om dette. Ingen. Eller jo, til hunden. Men bortsett fra det, ikke til en levende sjel. Og selv om der aldri er noe mellom oss som par, kjÊrester og ektefeller som utlÞser en psykose som fÞrer til at Vidar kan forsvinne. Selv om alt mellom oss og vÄrt forholdende er bra, sÄ tar jo naturlig nok slike opplevelser veldig pÄ psyken og kroppen min.
Men Ê tenkte at Ê ikke trengte Ä bearbeide det. Etter hvert kjente Ê at Ê trengte Ê det men hadde ikke kapasitet til mÊ selv. à gikk pÄ autopilot i et slags vakum og merket ikke at ting skjedde med mÊ.
NÄr Vidar sin diagnose (bipolar lidelse, type 1) ble mer  stabil sÄ gikk det ikke lange tiden fÞr alt plutselig ramlet over mÊ.
Ă fikk anfall av panikkangst, tankekjĂžr, usunne tanker, tenkte at det er min feil, spiseforstyrrelser, stĂžrre sĂžvnproblemer i tillegg til diagnosen forskinket sĂžvnfasesyndrom som ĂŠ allerede hadde. Ă ble dypt deprimert, fikk voldsom frykt for det ene og det andre, til og med paranoid iblandt. Og ĂŠ ble helt utmattet og ofte veldig svimmel. Helt tom for energi og livsglede. Og muskulaturen min i nakke, skuldre, hode og bryst va cap like myk som en murstein.
à hadde rett og slett brukt opp min mentale helse. Og kroppen min hadde hengt dÊ fast i KONSTANT beredskapsmodus og grunnet muskulatur som murstein gjor vond nÄr Ê pustet.
En gummistrikk som konstant er tÞyd sÄ langt at den blir kjempe stram. Som aldri slapper av. Det er Ä konstant mentalt, 24/7, vÊre i beredskapsmodus. Men til slutt ryker gummistrikken. Fordi den har blitt sÄ slitt.
NÄr vi mennesker opplever noe traumatisk eller noe livstruende. SÄ gÄr kroppen vÄres i beredskapsmodus i lÞpet av en hundredels sekund. Vi er laget slik for Ä kunne ta vare pÄ oss selv, kjempe og overleve. En slik tilstand var min kropp i HELE TIDEN, 24 timer i dÞgnet, 7 dager i uken, 365 dager i Äret.
Det var pÄ tide Ä sette mÊ sammen igjen. Bygge mÊ opp, mentalt. Bit for bit. Det var pÄ tide Ä begynne Ä bearbeide alle Vidar sine forsvinninger med alt det hÞrer med. Det var pÄ tide Ä Äpne munnen og begynne Ä fortelle om alt det. Og om ting Ê har opplevd fÞr Ê traff Vidar. Det var pÄ tide Ä prioritere mÊ selv.
Er man selv Þdelagt sÄ kan man ikke 100% vÊre der for andre, for de man elsker. Og Ê lÊrte da og har videre hver dag lÊrt mer og mer i detalj hvor VIKTIG det er Ä ta vare pÄ sÊ selv, gi pleie og omsorg til sÊ selv. Passe pÄ at man er hel og ikke Þdelagt og i biter.
à fikk en akutt time hos min fastlege og Ê bÄde gruet og gledet mÊ. à visste det ville kreve tid, tÄlmodighet og tÞffe behandlings timer. Men Ê gledet mÊ til Ä bli hel igjen, og bli sterkere enn det Ê va nÄr Ê var sterk..
Behandlingen som Ê begynte for 8 mÄneder siden og som Ê fortsatt fÄr er utrolig bra og godt. Bit for bit blir Ê puslet sammen og min mentale helse blir sterkere. Faktisk sterkere enn den en gang var.
BÄde Ê og Vidar kjenner hvor godt det er Ä vÊre helt Äpne om dette.
Min psykiater sier sĂ„ ofte âMental helse skal ikke hysjes ned eller skjules, det er direkte usunt. Det er viktig Ă„ vĂŠre Ă„pen og ĂŠrlig om det. Mange sliter fordi de ikke vĂ„ger Ă„ prate om det. Mange fĂ„r ikke lov Ă„ prate om det. Hvis man bevist setter lokk pĂ„ det, da er det noe som ikke er som det burde vĂŠre. Ă penhet gir godt samarbeid og godt samarbeid gir sterke trygge relasjonerâ.
Istede for Ä skjule det sÄ har vi alltid hatt god Êrlighet og Äpenhet til Vidar sin familie som Ê er sÄ heldig Ä fÄ vÊre en del av. Og vi fÄr alltid 100% stÞtte fra dem. Istede for Ä skjule det har vi alltid hatt god Êrlighet og Äpenhet til vÄre barn som nu er voksne. Og det har de flere ganger uttrykt sin takknemlighet for.
Da blir man sterke sammen. Og det har skapt sterke og trygge relasjoner mellom oss og dem â€ïž
Alle som vi har vĂŠrt i kontakt med, som har bipolar lidelse i familien opplever samme eller lignende erfaringer som oss om hva som fungerer. Men som ĂŠ tidligere har nevn sĂ„ er diagnosen bipolar lidelse individuell og det som fungerer for noen kanskje ikke fungerer for absolutt alle. Men kanskje det kan fungere ogsĂ„ for dĂŠ â€ïž
Visste du at Mental helse har en gratis og dĂžgnĂ„pen telefontjeneste. Telefonnummeret er 116 123. Telefontjenesten for alle som trenger noen Ă„ snakke med eller Ă„ rĂ„dfĂžre dĂŠ med. Du kan vĂŠre anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er Ă„pen alle dager, Ă„ret rundt, ogsĂ„ pĂ„ rĂžde dager â€ïž
Husker du den episoden da mannen min forsvant en natt bare ca 2,5 uker fĂžr jul. Og det gikk 11 dager fĂžr ĂŠ i det hele tatt visste at han levde. 11 dager fĂžr ĂŠ endelig hĂžrte fra han, fikk vite hvor han var. Og etter totalt 14 dager va han endelig trygt hjemme.
Julen kom. Det ble naturlig nok en veldig rolig jul. Bare Ê, min kjÊre Vidar og vÄre 3 barn som va kommet for Ä feire jul sammen med oss. Barna vÄres var pÄ den tiden midt i tenÄrene.
Vi feiret jul i den lille men koselige leiligheten vi da bodde i. Det ble en kjempefin jul. Og alle tenkte det samme: at julen det Äret va perfekt med bare oss og perfekt Ä vÊre bare oss i leiligheten alle de dagene barna vÄres var hos oss. Det gjor overhode ingenting at vi ikke deltok pÄ sosialt samvÊr her og der rundt omkring hos familien.
Vidar som hadde âfalt nedâ fra psykosen hĂžyt der oppe i den maniske tilstanden og nu va langt nede, han va veldig trĂžtt, sliten, angstfull og va ikke sĂ„ pratsom heller. Han trengte mest ro, mat, hvile, sĂžvn og omsorg og kjĂŠrlighet.
For som Ê fortalte (i innlegget Ê linket til oven) sÄ falt han hardt. Ikke bare til bunnen. Han falt bunnlÞst langt ned. Ble stikk motsatt av det Ä sveve psykotisk unormalt hÞyt oppe. Nu var han svÊrt dypt og bunnlÞst deprimert. Og med bipolar lidelse er det ikke unormalt etter en psykose og himmelhÞy manisk tilstand
à va jo totalt lettet over at han hjemme igjen. Og kjente ikke alle ulike varsellamper og tegn som hÞrer med diagnosen og derfor skjÞnte Ê heller ikke det, at selv om Vidar nu va trygt hjemme sÄ va det langt fra tid og rom til Ä senke skuldrene.
Barna vÄres reiste til sine hjem ca midt i romjulen.
Dagen etter husker Ê godt. Vi hadde spist middag Ê og Vidar. Og mens han tok sÊ en dusj sÄ ryddet Ê unna maten og oppvasken og kokte litt kaffe.
Vidar kom ut fra badet. Han gav mĂŠ et kyss og la sĂŠ i sofaen ved siden av mĂŠ slik at han hadde hodet sitt i fanget mitt.
Som sĂ„ mange andre ganger etter at han kom hjem fra forsvinninger sĂ„ sier han âĂŠ ble sĂ„ trĂžtt kjĂŠre, gĂ„r det greit om ĂŠ sover litt?â â Ja selvfĂžlgelig, bare sov du, ĂŠ er her Ă„ passer pĂ„ dĂŠ. Svarte ĂŠ.
âĂ elsker dĂŠ uendelig hĂžyt kjĂŠre kona miâ. Ă svarte som ĂŠ alltid gjĂžr â âOg ĂŠ elsker dĂŠ alltid aller mestâ.
SĂ„ hĂžrte ĂŠ snorkingen hannes. Ă smilte for mĂŠ selv og fĂžlte mĂŠ full av lykke. Ă er den aller heldigste i hele verden som har en mann som Vidar. Og tenk at han vil vĂŠre gift med mĂŠ !! â€ïžâ€ïž
à fant frem strikketÞyet og strikket mens Ê hÞrte snorkelydene til bÄde Vidar og den hunden som vi hadde da. Begge sov tungt. à husker det blÄste endel ute og innimellom kom det vindkast som tok tak i leiligheten, som om leiligheten fikk en klem fra vinden.
Timene gikk og Vidar sov. à gikk ut en snartur med hunden sÄ han fikk gjort fra sÊ fÞr natta. Da Ê kom inn satte Ê mÊ i sofaen igjen og sneik fanget mitt under Vidar sitt hode, slik at hodet hannes igjen lÄ i fanget mitt.
Ă strĂžyk han over kinnet og kjente et par millimeter skjeggstubb sammens med varme fra han mot hĂ„nden min. Og han luktet nydusjet. Ă smilte igjen. Tenk at denne drĂžmmemannen er min ! â€ïž
SÄ begynte Ê Ä prÞve Ä vekke han. For klokka va blitt 23.30 og det va pÄ tide Ä komme oss under dyna og han kunne bare fortsette Ä sove der, tenkte Ê. Og Ê sa det ogsÄ til Vidar. Men Ê fikk bare pustende dyp snorking til svar.
Ă tok rundt skuldrene pĂ„ Vidar og ristet han litt mer samtidlig som ĂŠ sa med hĂžyere stemme âelskling du mĂ„ vĂ„kne litt sĂ„ vi kan gĂ„ pĂ„ rommet og legge oss i sengen. SĂ„ kan du bare sove videre derâ.
Men Vidar sov tungt og reagerte ikke. à ristet i skuldrene litt til og denne gangen med stÞrre bevegelse og kraft, og gjentok at vi sku komme oss i seng. Vidar pustet tungt og sov videre. à ristet og gynget hele kroppen hannes uten reaksjon. Til slutt mÄtte Ê klaske han pÄ kinnet med en godt dryppende vÄt kjÞkkenklut.
Da vÄknet han. Men han va sÄ sÞvnig at han holdt pÄ Ä sovne igjen. Men da va Ê snar med den vÄte kjÞkkenkluten med kaldt vann igjen. Til slutt satte han sÊ opp i sofaen med fÞttene utstrakt.
âKan vi drikke en kopp te fĂžr vi gĂ„r i seng â â spurte han. Ja selvfĂžlgelig, svarte ĂŠ. Mens ĂŠ sto borte ved kjĂžkkenbenken og laget teen sĂ„ sa ĂŠ âdu sov skikkelig skikkelig tungt og lengeâ. Ă hĂžrte Vidar svare âmmmâ,  à fortsatte Ă„ sa med litt latter i stemmen âdet hadde ikke forundret mĂŠ om du hadde sovet helt til imorgen hvis ĂŠ ikke hadde vekket dĂŠâ. Ă kikket bort pĂ„ Vidar. Han smilte kjĂŠrlig tilbake.
Ă tok vĂ„re kopper med te bort til sofaen og satte mĂŠ ved siden av han. Ă fikk et kjĂŠrlig kyss. SĂ„ sier Vidar âĂ har gjort noe fryktelig vondt kjĂŠreâ
âĂ h, nĂ„r da?â Sa ĂŠ. âIkveld. Da ĂŠ va pĂ„ badet og dusjetâ fortsatte Vidar. âOkeiâŠ?â sa ĂŠ.
SĂ„ sa han âMedisinene mine er jo i skapet pĂ„ badetâ. SĂ„ ble han stille en liten stund. Ă kunne liksom kjenne pĂ„ luften i rommet hvordan han samlet mot samtidig som han prĂžvde Ă„ ikke grĂ„te. Ă Â kjente ogsĂ„ hvordan ĂŠ stivnet i en voldsom angst og prĂžvde Ă„ svelge teen sĂ„ lydlĂžst som mulig mens tĂ„rene presset bak Ăžynene.
Og sĂ„ kom det fra han âĂ va kjempe dum og helt idiot og tok mange mange tabletter av sovemedisin min. Ă tenkte at det beste er om ĂŠ bare sovner inn⊠du fortjener noen som er bedre enn mĂŠâ, sĂ„ hvis du syns at ĂŠ sov veldig tungt her pĂ„ sofaen sĂ„ vet du hvorfor.
TĂ„rene mine fosset ned kinnene mine og dryppet ned pĂ„ singletten min. âTenkte du virkelig detâ hvisket ĂŠ.
âJaâ sa Vidar, og fortsatte â âmen ĂŠ ble sjeleglad da ĂŠ vĂ„knet og skjĂžnte at ĂŠ ikke hadde dĂžddâ.
âDu fĂ„r ikke lov Ă„ tenke slik eller gjĂžre noe sĂ„ dumt. Du kunne faktisk endt opp med Ă„ dĂž i fanget mitt. Og DET hadde sĂ„ret mĂŠ veldig dypt. Du er det beste som skjedd mĂŠ og ĂŠ kommer aldri Ă„ gĂ„ fra dĂŠ sĂ„ lenge ĂŠ lever. Og den dagen ĂŠ dĂžr sĂ„ hĂ„per ĂŠ at ĂŠ dĂžr fĂžr dĂŠ. Fordi ĂŠ kan ikke bli igjen Ă„ leve uten dĂŠâ sa ĂŠ. Vi holdt rundt hverandre lenge. SĂ„ sa Vidar âĂ ska aldri, aldri, aldri, aldri gjĂžre noe sĂ„ dumt igjenâ.
Den kvelden ba Vidar mĂŠ om at vi mĂ„tte kjĂžpe medisinskap med lĂ„s. Og han ville at ĂŠ sku passe pĂ„ nĂžkkelen â€ïž Og siden da har ĂŠ i 6 Ă„r nu dosert medisiner hver sĂžndag i ukes-dosetten hannes. Og bare ĂŠ vet hvor nĂžkkelen er. Og det har fungert helt fantastisk bra.
Kanskje det kan vĂŠre hjelp eller et tips til andre i samme situasjon â€ïž HĂ„per det â€ïž
Det finnes sĂ„ mange smĂ„ forandringer man kan gjĂžre bĂ„de for Ă„ forebygge og forhindre. Og nĂ„r man er sammen om det sĂ„ er sjansene store for at alt gĂ„r bedre og man bygger forholdet sterkere â€ïž
Og er det noe vi er veldig glade i Ă„ gjĂžre samme sĂ„ er det Ă„ vĂŠre pĂ„ tur. Gjerne med overnatting i telt, fyre bĂ„l og nyte hverandres selskap og roen fra naturen â€ïž
For eksempel julen eller pÄsken. Det skjer ofte mye da. FÞrjulstiden med baking, planlegging, julegave innkjÞp, fÞrjuls besÞk rundt omkring, alt som skal huskes og vÊre klart til da og da, osv
SĂ„ er hĂžytiden plutselig der. Kanskje har man gjester, folk, sosiale selskaper, middager med familie og venner. En dag hos noen og neste dag er man invitert til noen annen. Og dagen etter der igjen mens vi fortsatt sover sĂ„ kommer det plutselig folk innom hjemme hos oss. Det banker pĂ„ dĂžren og vi vĂ„kner. Vi hopper i klĂŠrne og Ă„pner opp. Alt dette er stress. Ikke negativ stress i sĂŠ selv, for det er jo skikkelig koselig med alle invitasjoner, middager, sosialt osvâŠ
âSov dokker? Klokken er jo kvart over et pĂ„ dagenâ.
âJa vi sov, men det gĂ„r helt fint. Kom bare inn sĂ„ fikser vi kaffeâ â svarte vi muntert.
Grunnmuren for Ă„ holde bipolar lidelse type 1 for Vidar sin del stabil, er SĂVN. Da fungerer det ikke slik at man stĂ„r opp tidlig bare for Ă„ ikke âkaste bort dagenâ som det sĂ„ pent heter. NĂ„r Vidar (og ĂŠ ogsĂ„) er sliten eller vet at det er noen dager siden sist vi sov til vi vĂ„knet av oss selv, da SKAL han sove. Til han vĂ„kner av sĂŠ selv.
De 4 siste Ärene har vi ogsÄ lÊrt oss at det Ä sove lenge, sove halve dagen eller hele dagen. For oss er det ikke Ä kaste bort dagen. For oss er det Ä bruke dagen GODT. Til sÞvn !!
Alle de ganger som Vidar har forsvunnet og vÊrt borte. Alle de gangene har blitt trigget av perioder med lite sÞvn, dÄrlig sÞvn, usammenhengende sÞvn. I tillegg til mye stress. Og selv om det er sÄÄÄÄÄ koselig med alt som skjer i hÞytider, sÄ er det stress for den diagnosen.
Derfor er det viktig Ă„ lĂŠre sĂŠ at det er ikke uhĂžflig Ă„ takke nei til en invitasjon. Der er ikke uhĂžflig Ă„ ikke vĂŠre med pĂ„ alt som skjer. Det er ikke uhĂžflig Ă„ ikke gi en forklaring pĂ„ hvorfor man ikke kommer, hvorfor man ikke kan delta, hvorfor man sover hele eller halve dagen. Det er rett og slett ikke uhĂžflig Ă„ prioritere sin egen helse! Og man er ikke pliktig til Ă„ forklare. Det skal holde med et enkelt âtusen takk for invitasjon, men vi kan dessverre ikke kommeâ eller âtusen takk for invitasjon. Vi fĂ„r se nĂ„r det nĂŠrmer sĂŠ om vi kan kommeâ.
BÄde Ê og Vidar elsker hÞytider. Vi elsker alt sosialt med familie og venner og vi storkoser oss alltid. Men alt som er koselig og fint er ikke alltid like sunt.
NÄr tiden fÞr hÞytiden og selve hÞytiden er over sÄ er det ikke over. Det var bare oppvarming.
Som regel roer alt sÊ. Gjester drar hjem, turer pÄ besÞk hit og dit er over⊠Ro og fred senker sÊ, kroppen og hjernen gÄr over i et roligere tempo og man liksom lander pÄ bakken igjen. Det gjor det ikke for Vidar.
For Vidar fortsatte det. For Vidar er ikke bare Ă„ puste ut og la kroppen og hjernen finne et roligere tempo. For Vidar fortsatte den hĂžye energien oppover i alt mer hĂžyere tempo. Mye hĂžyere enn vi som ikke har diagnosen klarer. Samtidig som han sov mindre og mindre.
SÄ plutselig. Etter 2-3 dager etter at hÞytiden va over sÄ var plutselig Vidar borte. Forsvunnen. Som ofte bilen vÄres ogsÄ. Og i lÞpet av et blunk var kroppen min i en tilstand av allt. Av angst, panikkangst, redsel, kvalme, frysninger, oppkast, skjelving, savn etter Vidar, omsorg for Vidar⊠Og da skjer det slik som Ê fortalte i dette innlegget https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html
Hva som fungerer for Ä leve med de ulike typer bipolar lidelse er individuelt. For noen kan det gÄ ganske smertefritt og enkelt.
Men det kan ogsÄ trenge tid, tÄlmodighet, godt samarbeid med behandler/helsevesen og ikke minst egen vilje, full stÞtte fra og fullt samarbeid med sin partner og/eller nÊrmeste familie/venner.
Og selv om man til slutt finner den beste mĂ„ten som fungerer, medisiner, andre type behandlinger, en god livsstil og forhĂ„ndsreglerâŠ
âŠsĂ„ er der alikevel ingen garanti for at det ikke skjer noe igjenâŠ
Derfor er det ogsĂ„ sĂ„ utrolig viktig Ă„ ha en klar plan for hvem, hvor, nĂ„r og hva, dersom noe skjer igjen â€ïž
Men det blir for langt i dette innlegget, det fÄr bli en annen dag.
â Kara đž
Ps. Mange opplever det samme og ĂŠ vet at vĂ„r Ă„penhet er til hjelp. Det varmer i hjerterota Ă„ vite â€ïž Vet du om noen som bĂžr lese dette, â del gjerne !! â€ïž
Og ĂŠ hĂ„per at alle de menneskene pĂ„ et vis, har det sĂ„ bra som mulig â€ïž
Her slapper vi av etter en god og sosial dag. Saltmat etter sĂžte kaker smakte veldig bra! Lefserull, â noen med snĂžfrisk, rĂžyket laks og salat, og noen med snĂžfrisk, spekeskinke og salat đ
Riktig fin 17-mai dag videre til alle sammen! đ
Det er en kjent sak eller hvert fall ikke uvanlig at personer med bipolar lidelse kan ha store vanskeligheter med Ä hÄndtere stÞrre pengesummer eller penger generelt.
Det har vi fÄtt kjenne mye pÄ. Penger som normalt skal dekke husleie, strÞm, forsikringer, mat osv, altsÄ en hel lÞnn, er blitt brukt opp pÄ et blunk. Hos oss betaler vi bl.a ogsÄ pÄ gammel gjeld som Vidar hadde i bagasjen da vi traff hverande, og som Ê va fullt klar over. Det er gjeld som han har pÄdratt sÊ grunnet sin diagnose. Gjeld som setter en stopper for mye som mange andre ikke har noe problem med.
Det er ting som Ä fÄ lÄn til hus, lÄn til bil, pluss mange mange andre ting. Denne gjelden har vi betalt pÄ og slitt med nu i 8 Är.
Men nu begynner vi sĂ„ smĂ„tt Ă„ se lyset i andre enden av tunnelen, og det fĂžles veldig veldig godt !! â€ïž
Og for noen Är siden etter Vidar sitt eget Þnske ordnet vi det slik at alle vÄre inntekter kommer inn pÄ min konto. PÄ den mÄten redder det Vidar fra Ä bruke opp alle penger hvis han blir psykotisk og forsvinner og blir borte. Det har skjedd noen ganger og da har Ê sittet hjemme med angst og fortvilelse uten Ä kunne stoppe det og lurt pÄ hvordan vi skal fÄ betalt det ene og det andre.
SĂ„ hos oss er altsĂ„ ĂŠ âbankenâ som passer pĂ„ at alle utgifter blir betalt osv. Det har fungert veldig bra. Det gjĂžr det ogsĂ„ litt lettere for mĂŠ hvis han forsvinner, fordi da vet ĂŠ at han hvertfall ikke kan tĂžmme kontoen.
Da vi mÞttes va ikke Vidar sÄ Äpen om diagnosen, men han hadde viljen om Ä bli mer Äpen. Han har jobbet sÊ frem mot det mÄlet sammens med mÊ og psykiateren hannes pÄ VPP. NÄr Vidar har vÊrt pÄ faste planlagte timer pÄ VPP sÄ har han alltid villet at Ê sku bli med inn til timen. Og det har vÊrt helt i orden for mÊ. Grunnen til at Vidar Þnsket det var fordi da kunne Ê fortelle om og ta opp ting han selv ikke husket, og det er det mye av. Han Þnsket ogsÄ selv Ä fÄ hÞre alt han ikke husket, selv om det ogsÄ var ting som va vanskelig Ä fÄ hÞre. Men vi jobbet oss gjennom det sammen.
Psykiateren ble pÄ den mÄten naturlig nok ogsÄ godt kjent med mÊ og oss som par. Det har alltid gjort oss sterkere som par. à skulle Þnske sÄ mye at flere fikk oppleve det.
SelvfĂžlgelig kan det vĂŠre kjempe tĂžft og vanskelig noen gang, men vi har alltid vĂŠrt Ă„pne og ĂŠrlige om ting og kjempet sammen. Kjempet sammen, i samme retning, pĂ„ samme vei, â og blitt sterkere sammen.
Hvis du som leser dette er i en lignende situasjon og du og din partner kanskje flere ganger har snakket om det Ă„ âgĂ„ den bipolare veien sammenâ, men dokker aldri har kommet sĂ„ langt. Isteden blir alt kanskje bare tungt og vanskelig, preget av mye ensomhet og et forhold som ikke fĂžles godt.
Da kan Ê hvertfall av vÄr egen erfarenhet si at hvis dokker begge virkelig Þnsker det, sÄ er det verdt for dokker Ä prÞve. Det kan kreve mye og det kan vÊre beintÞft, alle er jo forskjellige og alt fungerer ikke for alle. Vi vet bare hva som fungerer bra for oss. SÄ dokker mÄ finne dokkers mÄte Ä gjÞre det pÄ. à gÄ veien sammen. à bli sterke sammen.
Og en annen viktig ting⊠gi hverandre tid og rom til egentid, egenomsorg, egenpleie, mental pleie⊠â€ïž
Men det kan ĂŠ fortelle mer om i et eget innlegg en annen dag!
Ănsker alle sammen en riktig fin og god 17-mai med mange gode stunder og Ăžyeblikk! đ
Ps. Her er vĂ„res lykkepille! En lykkepille som elsker Ă„ nyte livet, leke, sove lenge, fĂ„ masse kjĂŠrlighet, kos, varme og alt som gir varme! En liten kropp som heter Otto â€ïž
Vi hadde vĂŠrt kjĂŠrester i ca et Ă„r. Ă bodde i Kirkenes og Vidar i Alta. Det var en fredag mai og vĂŠret va solfylt og varmt, og som sĂ„ mange ganger fĂžr sĂ„ va ĂŠ pĂ„ besĂžk hos han i Alta. Og vi begge gledet oss til august for da sku vi gifte oss â€ïž Og i oktober sku ĂŠ flytte fra Kirkenes og vi sku bo ilag i Alta.
Har aldri vĂŠrt sĂ„ lykkelig fĂžr, og den lykken har vi hatt sammen i 8 Ă„r nu. Ă fĂžler mĂŠ som den aller heldigste pĂ„ hele jorda og hele universet !! â€ïž
Den fredagen i mai handlet vi inn grillmat, og grillet pÄ verandaen og nÞyt hverandres selskap og ettermiddagssolen. à husker Ê kikket ned fra verandaen og kunne se flere som nÞyt vÊret. Naboen vasket bilen og et stykke unna lekte noen barn.
Litt seinere ble vi innvitert bort til en vi kjenner, det va koselig sÄ vi for dit. Kvelden gikk der og vi hadde det skikkelig koselig. à drakk noen cider og Vidar fikk noen Þl. Vi pratet og flirte og hadde det supergÞy!
Etter hvert ble ĂŠ trĂžtt. Og trĂžttere. Men det va sĂ„ trivelig ilag og sĂ„ ĂŠ sa âĂŠ trur ĂŠ tar pleddet her over mĂŠ Ă„ sĂ„ legger ĂŠ mĂŠ litt ned pĂ„ sofaen sĂ„ kan dokker bare skravle videre, og du kan bare vekke mĂŠ nĂ„r vi ska hjemâ.  SĂ„ vi ble enig om det.
à sovnet pÄ sofaen og noen timer seinere vÄknet Ê. Klokka va rundt 10 vil Ê huske. à skjÞnte fÞrst ingenting, mÄtte tenke noen sekunder fÞr Ê husket hvor vi var og at vi ikke va hjemme.
Ă kikket mĂŠ rundt. Ă hĂžrte noen snorke men ĂŠ kunne hverken se Vidar eller kompisen.
Ă sto opp og fulgte snorkelyden til soverommet mens fotan mine nesten snublet i pleddet ĂŠ hadde hatt over mĂŠ. Der lĂ„ kompisen og sov godt. Ă vekket han og i lĂžpet av et sekund kjente ĂŠ panikkangsten komme snikende og spurte âhuvor er Vidar?â Kompisen svarte âhan sover i en lenestol pĂ„ stuaâ. â Nei det gjĂžr han ikke svarte ĂŠ med en stemme som halvt pratet og halvt ropet, mens ĂŠ styrtet ut i stua igen.
âHan va jo her og han sku ogsĂ„ sove litt sĂ„ da gikk ĂŠ inn pĂ„ soverommet for Ă„ soveâ sa kompisen.
Men fortere enn lynet hadde kroppen min allerede gĂ„tt i full beredskapsmodus⊠panikk, angst, kvalme, skjelving, svimmel, vondt i magen, kaldsvetteâŠ..
à ringte Vidar men skjÞnte at Ê nok ikke ville fÄ noe svar . Kompisen prÞvde ogsÄ ringe, uten svar.
Ă satt mĂŠ ned pĂ„ gulvet i gangen Ă„ tĂ„rene flommet ut mens ĂŠ sa âhan er borteâ.
Ingen sa noe pĂ„ 5 sekunder. SĂ„ ropet ĂŠ âHAN ER BORTE!!!â. â mens ĂŠ kom mĂŠ opp pĂ„ fĂžttene, reiv mĂŠ i hĂ„ret, rĂžsket til mĂŠ jakken og fikk pĂ„ mĂŠ skoene.
«Hvor skal du?â Spurte kompisen.
âHjemâ mumlet ĂŠ. âDet kan jo finnes en smule hĂ„p om at Vidar kanskje er hjemmeâ fortsatte ĂŠ, mens tĂ„rene rant og ĂŠ fĂžlte mĂŠ totalt aleina i hele verden. Og ĂŠ savnet min Vidar sĂ„ mye at det gjor vondt.
âĂ fĂžlger dĂŠ hjem, ĂŠ trur du trenger litt selskap nuâ sa kompisen. Og sĂ„ begynte vi Ă„ gĂ„ hjemover til Vidar sin leilighet. Mens vi gikk husker ĂŠ at ĂŠ hĂžrte alle lyder som i et slags vakuum og ĂŠ sĂ„g pĂ„ munnen til folk vii mĂžtte at de pratet men ĂŠ hĂžrte liksom ingenting.
Plutselig va vi fremme ved leiligheten og like plutselig kom alle lyder tilbake.
à fikk frem nÞkkelen og lÄste opp. à styrtet inn og for som en virvelvind gjennom alle rom og toaletten. Ingen Vidar der. Kompisen ble en halvtimes tid der men sÄ mÄtte han gÄ. Det gjor egentlig ingenting fordi Ê ville ringe svigermor i fred og ro.
Ă ringte svigermor. Ho svarte med en varm og munter stemme âhallo, er det dĂŠ som som ringer. Hva styrer dokker med da?â. Ă kunne liksom hĂžre at ho smilte og det gjor vondt i mĂŠ for det ĂŠ sku si ville Ăždelegge smilet og munterhetem.
âVidar⊠Vidar er borteâ sa ĂŠ mens tĂ„rene igjen begynte Ă„ fosse.
En drĂžy halvtime seinere va svigermor hos mĂŠ. Det fĂžltes trygt og godt Ă„ ha ho der. Ho hadde med sĂŠ frukt og 2 stk frosen pizza til mĂŠ.
à fortalte alt, om den koselige kvelden og at han va borte nÄr Ê vÄknet i 10-tiden pÄ morgenen.
âOg det har ikke skjedd noe spesielt ?â spurte svigermor. âNei det er jo akkurat det, det har ikke skjedd noe spesielt. Plutselig va han bare borteâ.
à tenkte en million tanker i lÞpet av 3 sekunder og Ê sa til svigermor at kanskje Vidar plutselig har kommet frem til at han ikke vil vÊre sammen med mÊ mere Ä sÄ har han reist bort for at Ê skal skjÞnne det.
Men svigermor sa at det hadde hun ingen som helst tro pÄ. Aldri i livet, husker Ê ho sa.
Men alt dette med at han forsvinner va sĂ„ nytt for mĂŠ og ĂŠ tok det veldig personlig. Ă va 500% sikker pĂ„ at det va min skyld. Ă vet ikke pga hva, men ĂŠ tenkte at hvorfor skulle ĂŠ vĂŠre sĂ„ heldig Ă„ fĂ„ beholde en som Vidar. Han er altfor god for mĂŠ. Ă fortjene vel ikke det. SelvfĂžlgelig skal ikke ĂŠ fĂ„ ha det bra. Han syns sikkert at ĂŠ er helt idiot⊠SuckâŠ
Det va de tankene som kom.
2 dager seinere, pÄ sÞndag, da fikk Ê sms fra Vidar.
Han va i TromsÞ. Alkoholen hadde satt fart pÄ tankekjÞret og hos Vidar og vips sÄ var han altfor hÞyt oppe⊠(idag drikker Vidar ikke alkohol) Han husket ikke at han hadde begynt Ä gÄ uten mÄl og mening, men han husket at han prÞvde Ä haike. En bil stoppet og der va tilfeldigvis en han kjente som sku til TromsÞ fordi han bodde der, sÄ Vidar ble med han.
âhjemme hos dĂŠ selvfĂžlgeligâ svarte ĂŠ. SĂ„ fortalte han at nĂ„r han âkom til sĂŠ sjĂžl igjenâ og innsĂ„g at han hadde forsvunnet fra mĂŠ sĂ„ hadde han tenkt at ĂŠ nok hadde fĂ„tt nok og kjĂžrt hjem til Kirkenes og sikkert aldri mer ville se han igjen. At ĂŠ va sĂ„ altfor god for han og at ĂŠ fortjente noen bedre enn han.
TĂ„rene mine fosset igjen og ĂŠ fikk sĂ„ vondt i hjertet av han, og ĂŠ Ăžnsket ĂŠ kunne klemme han hardt. Ă mĂ„tte svare han akkurat slik det var: at ĂŠ ALDRI i min villeste fantasi kunne tenke mĂŠ Ă„ gĂ„ fra han. Diagnosen bipolar lidelse type 1 er en del av Vidar, den har vĂŠrt med pĂ„ Ă„ forme han til den han er og det var han ĂŠ falt for. Hadde han ikke hatt den diagnosen sĂ„ hadde han ikke vĂŠrt den han er og da kanskje ĂŠ ikke hadde falt for han. For mĂŠ er han min drĂžmmeprins og mitt anker, og en sĂ„nn god mann ĂŠ trudde bare fantes pĂ„ film, og det er han akkurat slik han er â€ïž
Vidar fikk ordnet sÊ flybillett hjem til Alta og om kvelden neste dag landet flyet i Alta. à husker Ê ble helt nervÞs da Ê kikket pÄ klokken og visste at flyet hadde landet. SÄnn forelsket nervÞs. Sommerfugler i magen og litt svak i kroppen. Mulig Ê va litt svak ogsÄ fordi de 2 frosen pizzaene fortsatt va i fryseren og Ê ikke hadde spist noe pÄ 2 dager.
SĂ„ hĂžrte ĂŠ han gĂ„ ute pĂ„ trappa og hĂžrte ytterdĂžren gikk opp. Ă mĂžtte han i gangen og fĂžlelsen ha vi kunne holde rundt hverandre kan ĂŠ ikke beskrive med ord. Den kan bare oppleves! â€ïž
SĂ„ hĂžrte ĂŠ mot Ăžret mitt âunnskyld, gullhjertet mitt. Unnskyldâ
âDet ble allerede tilgitt den dagen ĂŠ valgte dĂŠâ svarte ĂŠ!
Ă vet jo at det er aldri pga mĂŠ at slikt skjer. Det bare skjer. Vidar pleier Ă„ si at pĂ„ en mĂ„te er det som om en âstemmeâ eller en form for tanke-stemme, som plutselig hopper inn i hodet pĂ„ han og sier âgĂ„, haik, stikk, hopp i bilen og kjĂžr. Bare kjĂžr. KjĂžr, kjĂžr kjĂžrâ. Og da fĂŠr han avgĂ„rde uten mĂ„l og mening og stopper omtrent ikke fĂžr han perioden med mani og psykose er over. Og da vil han fortest mulig hjem.
Det er mye fra slike episoder som han ikke husker. Han pleier Ă„ si at det er âsvarte hullâ overalt. Og han synes det er kjempe ubehagelig. Det forstĂ„r ĂŠ godt. Tenk Ă„ ha vĂŠrt pĂ„ en reise noe sted og ikke huske mye av reisenâŠ?? Ikke vanskelig i det hele tatt Ă„ forstĂ„ at det er ubehagelig! SĂ„ da Vidar skreiv boken sin om livet med bipolar lidelse, sĂ„ hjalp ĂŠ han med alt han ikke selv husket.
Etter denne episoden begynte vi ogsĂ„ Ă„ snakke om at han kanskje mĂ„ vurdere Ă„ kutte ut alkohol i livet. Men det er ogsĂ„ en egen prosess. Den det gjelder mĂ„ selv komme til det punktet Ă„ innse og ville det selv, â altsĂ„ Ă„ redusere eller kutte helt ut.
Noen dager seinere mĂ„tte ĂŠ dessverre kjĂžre hjem til Kirkenes. Men nu ventet og gledet vi oss til 12 august, da sku vi gifte oss!! â€ïž FĂžr august va Vidar noen ganger pĂ„ besĂžk hos mĂŠ og ĂŠ va noen ganger hos han.
SÄ kom endeliiiiig 12 august-dagen! Bryllupsdagen vÄres!! 14.00 den 12 august 2017 giftet vi oss i Nordlyskatedralen i Alta. Hemmelig!! Det va kun vÄre 3 barn som visste om det og en god nabo til Vidar. Barna va tilstede. Naboen va sjÄfÞren vÄres.
Rett etter vielsen ba vi sjÄfÞren om Ä kjÞre oss til Finnmarkshallen. Alta IF (fotball) hadde hjemmekamp klokken 15.00 og det mÄtte vi fÄ med oss. Og der mÞtte vi flere fra familien til Vidar som ikke skjÞnte sÄ mye da vi troppet opp der i finstasen. Eller⊠dem skjÞnte det jo nÄr dem skjÞnte at vi hadde giftet oss for bare ca 30 minutter siden!
Og hvis Ê husker riktig sÄ vant Alta IF den kampen! Seier bÄde i kirka og i Finnmarkshallen!
à fÞler mÊ sÄ heldig som fÄr vÊre gift med Vidar. Han som alltid er der for mÊ og setter mÊ sammen nÄr Ê sliter med noe og trur Ê skal gÄ i stykker.