På 17-mai nevnte æ i full fart alle de som på en eller annen måte opplever at høytider er vanskelig.
Det har vært vanskelig også for oss.
Både før og etter en høytid. Fordi alt som skjer i en høytid påvirket Vidar både før høytiden og etter høytiden.
For eksempel julen eller påsken. Det skjer ofte mye da. Førjulstiden med baking, planlegging, julegave innkjøp, førjuls besøk rundt omkring, alt som skal huskes og være klart til da og da, osv
Så er høytiden plutselig der. Kanskje har man gjester, folk, sosiale selskaper, middager med familie og venner. En dag hos noen og neste dag er man invitert til noen annen. Og dagen etter der igjen mens vi fortsatt sover så kommer det plutselig folk innom hjemme hos oss. Det banker på døren og vi våkner. Vi hopper i klærne og åpner opp. Alt dette er stress. Ikke negativ stress i sæ selv, for det er jo skikkelig koselig med alle invitasjoner, middager, sosialt osv…
”Sov dokker? Klokken er jo kvart over et på dagen”.
”Ja vi sov, men det går helt fint. Kom bare inn så fikser vi kaffe” – svarte vi muntert.
Grunnmuren for å holde bipolar lidelse type 1 for Vidar sin del stabil, er SØVN. Da fungerer det ikke slik at man står opp tidlig bare for å ikke ‘kaste bort dagen’ som det så pent heter. Når Vidar (og æ også) er sliten eller vet at det er noen dager siden sist vi sov til vi våknet av oss selv, da SKAL han sove. Til han våkner av sæ selv.
De 4 siste årene har vi også lært oss at det å sove lenge, sove halve dagen eller hele dagen. For oss er det ikke å kaste bort dagen. For oss er det å bruke dagen GODT. Til søvn !!
Alle de ganger som Vidar har forsvunnet og vært borte. Alle de gangene har blitt trigget av perioder med lite søvn, dårlig søvn, usammenhengende søvn. I tillegg til mye stress. Og selv om det er sååååå koselig med alt som skjer i høytider, så er det stress for den diagnosen.
Derfor er det viktig å lære sæ at det er ikke uhøflig å takke nei til en invitasjon. Der er ikke uhøflig å ikke være med på alt som skjer. Det er ikke uhøflig å ikke gi en forklaring på hvorfor man ikke kommer, hvorfor man ikke kan delta, hvorfor man sover hele eller halve dagen. Det er rett og slett ikke uhøflig å prioritere sin egen helse! Og man er ikke pliktig til å forklare. Det skal holde med et enkelt ”tusen takk for invitasjon, men vi kan dessverre ikke komme” eller ”tusen takk for invitasjon. Vi får se når det nærmer sæ om vi kan komme”.
Både æ og Vidar elsker høytider. Vi elsker alt sosialt med familie og venner og vi storkoser oss alltid. Men alt som er koselig og fint er ikke alltid like sunt.
Når tiden før høytiden og selve høytiden er over så er det ikke over. Det var bare oppvarming.
Som regel roer alt sæ. Gjester drar hjem, turer på besøk hit og dit er over… Ro og fred senker sæ, kroppen og hjernen går over i et roligere tempo og man liksom lander på bakken igjen. Det gjor det ikke for Vidar.
For Vidar fortsatte det. For Vidar er ikke bare å puste ut og la kroppen og hjernen finne et roligere tempo. For Vidar fortsatte den høye energien oppover i alt mer høyere tempo. Mye høyere enn vi som ikke har diagnosen klarer. Samtidig som han sov mindre og mindre.
Så plutselig. Etter 2-3 dager etter at høytiden va over så var plutselig Vidar borte. Forsvunnen. Som ofte bilen våres også. Og i løpet av et blunk var kroppen min i en tilstand av allt. Av angst, panikkangst, redsel, kvalme, frysninger, oppkast, skjelving, savn etter Vidar, omsorg for Vidar… Og da skjer det slik som æ fortalte i dette innlegget https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html
Hva som fungerer for å leve med de ulike typer bipolar lidelse er individuelt. For noen kan det gå ganske smertefritt og enkelt.
Men det kan også trenge tid, tålmodighet, godt samarbeid med behandler/helsevesen og ikke minst egen vilje, full støtte fra og fullt samarbeid med sin partner og/eller nærmeste familie/venner.
Og selv om man til slutt finner den beste måten som fungerer, medisiner, andre type behandlinger, en god livsstil og forhåndsregler…
…så er der alikevel ingen garanti for at det ikke skjer noe igjen…
Derfor er det også så utrolig viktig å ha en klar plan for hvem, hvor, når og hva, dersom noe skjer igjen ❤️
Men det blir for langt i dette innlegget, det får bli en annen dag.
– Kara 🌸
Ps. Mange opplever det samme og æ vet at vår åpenhet er til hjelp. Det varmer i hjerterota å vite ❤️ Vet du om noen som bør lese dette, – del gjerne !! ❤️
