Husker du den episoden da mannen min forsvant en natt bare ca 2,5 uker før jul. Og det gikk 11 dager før æ i det hele tatt visste at han levde. 11 dager før æ endelig hørte fra han, fikk vite hvor han var. Og etter totalt 14 dager va han endelig trygt hjemme.
Har du ikke lest den så bør du les den først: https://skibrek.blogg.no/mannen-min-er-borte-og-ae-aner-ikke-nar-eller-om-han-kommer-hjem-levende-eller.html
Fordi den episoden fortsetter her.
Julen kom. Det ble naturlig nok en veldig rolig jul. Bare æ, min kjære Vidar og våre 3 barn som va kommet for å feire jul sammen med oss. Barna våres var på den tiden midt i tenårene.
Vi feiret jul i den lille men koselige leiligheten vi da bodde i. Det ble en kjempefin jul. Og alle tenkte det samme: at julen det året va perfekt med bare oss og perfekt å være bare oss i leiligheten alle de dagene barna våres var hos oss. Det gjor overhode ingenting at vi ikke deltok på sosialt samvær her og der rundt omkring hos familien.
Vidar som hadde ”falt ned” fra psykosen høyt der oppe i den maniske tilstanden og nu va langt nede, han va veldig trøtt, sliten, angstfull og va ikke så pratsom heller. Han trengte mest ro, mat, hvile, søvn og omsorg og kjærlighet.
For som æ fortalte (i innlegget æ linket til oven) så falt han hardt. Ikke bare til bunnen. Han falt bunnløst langt ned. Ble stikk motsatt av det å sveve psykotisk unormalt høyt oppe. Nu var han svært dypt og bunnløst deprimert. Og med bipolar lidelse er det ikke unormalt etter en psykose og himmelhøy manisk tilstand
Æ va jo totalt lettet over at han hjemme igjen. Og kjente ikke alle ulike varsellamper og tegn som hører med diagnosen og derfor skjønte æ heller ikke det, at selv om Vidar nu va trygt hjemme så va det langt fra tid og rom til å senke skuldrene.
Barna våres reiste til sine hjem ca midt i romjulen.
Dagen etter husker æ godt. Vi hadde spist middag æ og Vidar. Og mens han tok sæ en dusj så ryddet æ unna maten og oppvasken og kokte litt kaffe.
Vidar kom ut fra badet. Han gav mæ et kyss og la sæ i sofaen ved siden av mæ slik at han hadde hodet sitt i fanget mitt.
Som så mange andre ganger etter at han kom hjem fra forsvinninger så sier han ”æ ble så trøtt kjære, går det greit om æ sover litt?” – Ja selvfølgelig, bare sov du, æ er her å passer på dæ. Svarte æ.
”Æ elsker dæ uendelig høyt kjære kona mi”. Æ svarte som æ alltid gjør – ”Og æ elsker dæ alltid aller mest”.
Så hørte æ snorkingen hannes. Æ smilte for mæ selv og følte mæ full av lykke. Æ er den aller heldigste i hele verden som har en mann som Vidar. Og tenk at han vil være gift med mæ !! ❤️❤️
Æ fant frem strikketøyet og strikket mens æ hørte snorkelydene til både Vidar og den hunden som vi hadde da. Begge sov tungt. Æ husker det blåste endel ute og innimellom kom det vindkast som tok tak i leiligheten, som om leiligheten fikk en klem fra vinden.
Timene gikk og Vidar sov. Æ gikk ut en snartur med hunden så han fikk gjort fra sæ før natta. Da æ kom inn satte æ mæ i sofaen igjen og sneik fanget mitt under Vidar sitt hode, slik at hodet hannes igjen lå i fanget mitt.
Æ strøyk han over kinnet og kjente et par millimeter skjeggstubb sammens med varme fra han mot hånden min. Og han luktet nydusjet. Æ smilte igjen. Tenk at denne drømmemannen er min ! ❤️
Så begynte æ å prøve å vekke han. For klokka va blitt 23.30 og det va på tide å komme oss under dyna og han kunne bare fortsette å sove der, tenkte æ. Og æ sa det også til Vidar. Men æ fikk bare pustende dyp snorking til svar.
Æ tok rundt skuldrene på Vidar og ristet han litt mer samtidlig som æ sa med høyere stemme ”elskling du må våkne litt så vi kan gå på rommet og legge oss i sengen. Så kan du bare sove videre der”.
Men Vidar sov tungt og reagerte ikke. Æ ristet i skuldrene litt til og denne gangen med større bevegelse og kraft, og gjentok at vi sku komme oss i seng. Vidar pustet tungt og sov videre. Æ ristet og gynget hele kroppen hannes uten reaksjon. Til slutt måtte æ klaske han på kinnet med en godt dryppende våt kjøkkenklut.
Da våknet han. Men han va så søvnig at han holdt på å sovne igjen. Men da va æ snar med den våte kjøkkenkluten med kaldt vann igjen. Til slutt satte han sæ opp i sofaen med føttene utstrakt.
”Kan vi drikke en kopp te før vi går i seng ” – spurte han. Ja selvfølgelig, svarte æ.
Mens æ sto borte ved kjøkkenbenken og laget teen så sa æ ”du sov skikkelig skikkelig tungt og lenge”. Æ hørte Vidar svare ”mmm”, Æ fortsatte å sa med litt latter i stemmen ”det hadde ikke forundret mæ om du hadde sovet helt til imorgen hvis æ ikke hadde vekket dæ”. Æ kikket bort på Vidar. Han smilte kjærlig tilbake.
Æ tok våre kopper med te bort til sofaen og satte mæ ved siden av han. Æ fikk et kjærlig kyss.
Så sier Vidar ”Æ har gjort noe fryktelig vondt kjære”
”Åh, når da?” Sa æ. ”Ikveld. Da æ va på badet og dusjet” fortsatte Vidar. ”Okei…?” sa æ.
Så sa han ”Medisinene mine er jo i skapet på badet”. Så ble han stille en liten stund. Æ kunne liksom kjenne på luften i rommet hvordan han samlet mot samtidig som han prøvde å ikke gråte. Æ kjente også hvordan æ stivnet i en voldsom angst og prøvde å svelge teen så lydløst som mulig mens tårene presset bak øynene.
Og så kom det fra han ”Æ va kjempe dum og helt idiot og tok mange mange tabletter av sovemedisin min. Æ tenkte at det beste er om æ bare sovner inn… du fortjener noen som er bedre enn mæ”, så hvis du syns at æ sov veldig tungt her på sofaen så vet du hvorfor.
Tårene mine fosset ned kinnene mine og dryppet ned på singletten min. ”Tenkte du virkelig det” hvisket æ.
”Ja” sa Vidar, og fortsatte – ”men æ ble sjeleglad da æ våknet og skjønte at æ ikke hadde dødd”.
”Du får ikke lov å tenke slik eller gjøre noe så dumt. Du kunne faktisk endt opp med å dø i fanget mitt. Og DET hadde såret mæ veldig dypt. Du er det beste som skjedd mæ og æ kommer aldri å gå fra dæ så lenge æ lever. Og den dagen æ dør så håper æ at æ dør før dæ. Fordi æ kan ikke bli igjen å leve uten dæ” sa æ. Vi holdt rundt hverandre lenge. Så sa Vidar ”Æ ska aldri, aldri, aldri, aldri gjøre noe så dumt igjen”.
Den kvelden ba Vidar mæ om at vi måtte kjøpe medisinskap med lås. Og han ville at æ sku passe på nøkkelen ❤️ Og siden da har æ i 6 år nu dosert medisiner hver søndag i ukes-dosetten hannes. Og bare æ vet hvor nøkkelen er. Og det har fungert helt fantastisk bra.
Kanskje det kan være hjelp eller et tips til andre i samme situasjon ❤️ Håper det ❤️
Det finnes så mange små forandringer man kan gjøre både for å forebygge og forhindre. Og når man er sammen om det så er sjansene store for at alt går bedre og man bygger forholdet sterkere ❤️
Og er det noe vi er veldig glade i å gjøre samme så er det å være på tur. Gjerne med overnatting i telt, fyre bål og nyte hverandres selskap og roen fra naturen ❤️
– Kara 🌸
