” Du har ofret alt for mæ hele tiden, alle ganger æ har blitt psykotisk og forsvunnet. Du ofret alt hver gang når æ kom hjem igjen, du ble med mæ til legen, du har tatt vare på vårt hjem, våre dyr, holdt dialogen med barna og overøset mæ med omsorg og kjærlighet. Nu vi æ gi tilbake til dæ. Æ vil holde dæ oppe når du faller, sette dæ sammen når du går i stykker og være solen din ”.
Det sa Vidar til mæ da æ hadde vær på min første time og møtt behandleren min (psykiater) hos VPP, den 13 september 2023, for 8 måneder siden.
I perioden desember 2017 og til februar 2020 forsvant Vidar 4-5 ganer i året. Det skjedde like plutselig hver gang. Hver gang i manisk og psykotisk tilstand. Hver gang va han borte 2-14 dager. Og hver gang gikk det like mange dager før æ fikk et livstegn.
Under de årene snakket æ ikke med noen om dette. Ingen. Eller jo, til hunden. Men bortsett fra det, ikke til en levende sjel. Og selv om der aldri er noe mellom oss som par, kjærester og ektefeller som utløser en psykose som fører til at Vidar kan forsvinne. Selv om alt mellom oss og vårt forholdende er bra, så tar jo naturlig nok slike opplevelser veldig på psyken og kroppen min.
Men æ tenkte at æ ikke trengte å bearbeide det. Etter hvert kjente æ at æ trengte æ det men hadde ikke kapasitet til mæ selv. Æ gikk på autopilot i et slags vakum og merket ikke at ting skjedde med mæ.
Når Vidar sin diagnose (bipolar lidelse, type 1) ble mer stabil så gikk det ikke lange tiden før alt plutselig ramlet over mæ.
Æ fikk anfall av panikkangst, tankekjør, usunne tanker, tenkte at det er min feil, spiseforstyrrelser, større søvnproblemer i tillegg til diagnosen forskinket søvnfasesyndrom som æ allerede hadde. Æ ble dypt deprimert, fikk voldsom frykt for det ene og det andre, til og med paranoid iblandt. Og æ ble helt utmattet og ofte veldig svimmel. Helt tom for energi og livsglede. Og muskulaturen min i nakke, skuldre, hode og bryst va cap like myk som en murstein.
Æ hadde rett og slett brukt opp min mentale helse. Og kroppen min hadde hengt dæ fast i KONSTANT beredskapsmodus og grunnet muskulatur som murstein gjor vond når æ pustet.
En gummistrikk som konstant er tøyd så langt at den blir kjempe stram. Som aldri slapper av. Det er å konstant mentalt, 24/7, være i beredskapsmodus. Men til slutt ryker gummistrikken. Fordi den har blitt så slitt.
Når vi mennesker opplever noe traumatisk eller noe livstruende. Så går kroppen våres i beredskapsmodus i løpet av en hundredels sekund. Vi er laget slik for å kunne ta vare på oss selv, kjempe og overleve. En slik tilstand var min kropp i HELE TIDEN, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året.
Det var på tide å sette mæ sammen igjen. Bygge mæ opp, mentalt. Bit for bit. Det var på tide å begynne å bearbeide alle Vidar sine forsvinninger med alt det hører med. Det var på tide å åpne munnen og begynne å fortelle om alt det. Og om ting æ har opplevd før æ traff Vidar. Det var på tide å prioritere mæ selv.
Er man selv ødelagt så kan man ikke 100% være der for andre, for de man elsker. Og æ lærte da og har videre hver dag lært mer og mer i detalj hvor VIKTIG det er å ta vare på sæ selv, gi pleie og omsorg til sæ selv. Passe på at man er hel og ikke ødelagt og i biter.
Æ fikk en akutt time hos min fastlege og æ både gruet og gledet mæ. Æ visste det ville kreve tid, tålmodighet og tøffe behandlings timer. Men æ gledet mæ til å bli hel igjen, og bli sterkere enn det æ va når æ var sterk..
Behandlingen som æ begynte for 8 måneder siden og som æ fortsatt får er utrolig bra og godt. Bit for bit blir æ puslet sammen og min mentale helse blir sterkere. Faktisk sterkere enn den en gang var.
Både æ og Vidar kjenner hvor godt det er å være helt åpne om dette.
Min psykiater sier så ofte ”Mental helse skal ikke hysjes ned eller skjules, det er direkte usunt. Det er viktig å være åpen og ærlig om det. Mange sliter fordi de ikke våger å prate om det. Mange får ikke lov å prate om det. Hvis man bevist setter lokk på det, da er det noe som ikke er som det burde være. Åpenhet gir godt samarbeid og godt samarbeid gir sterke trygge relasjoner”.
Istede for å skjule det så har vi alltid hatt god ærlighet og åpenhet til Vidar sin familie som æ er så heldig å få være en del av. Og vi får alltid 100% støtte fra dem. Istede for å skjule det har vi alltid hatt god ærlighet og åpenhet til våre barn som nu er voksne. Og det har de flere ganger uttrykt sin takknemlighet for.
Da blir man sterke sammen. Og det har skapt sterke og trygge relasjoner mellom oss og dem ❤️
Alle som vi har vært i kontakt med, som har bipolar lidelse i familien opplever samme eller lignende erfaringer som oss om hva som fungerer. Men som æ tidligere har nevn så er diagnosen bipolar lidelse individuell og det som fungerer for noen kanskje ikke fungerer for absolutt alle. Men kanskje det kan fungere også for dæ ❤️
Visste du at Mental helse har en gratis og døgnåpen telefontjeneste. Telefonnummeret er 116 123. Telefontjenesten for alle som trenger noen å snakke med eller å rådføre dæ med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. Telefonen er åpen alle dager, året rundt, også på røde dager ❤️
I tillegg til regelmessige timer på VPP der æ blandt annet går gjennom noe som heter traumabehandling, så gjør æ også andre ting som har bygget mæ sterk og som fortsatt hele tiden bygger mæ sterkere.
Æ både praktiserer og studerer takknemlighet, positiv psykologi, meditasjon, restorativ yoga og dragedans yoga, både for min egen helse men også for å lære mer og kunne hjelpe andre enda mere ❤️ og æ drikker mye vann 🩵
Og min Vidar… han gir mæ grenseløst mye støtte, omsorg, kjærlighet, trøst, glede, lykke og styrke.
Han er her for mæ. 100% ❤️
” Ta vare på huden, kroppen og din mentale helse, fordi de 3 tar hele tiden vare på og beskytter dæ ”
– Kara 🌸
Ps. Del gjerne. Kanskje det når frem til den som trenger det ❤️
sånn er det desverre å være i et forhold med en/ei som har bipolar.
jeg har det,å min eks mann taklet det til det ble for mye, han snudde meg ryggen i steden for å få hjelp..
du er helt fantastisk som tar tak får hjelp og blir hos han du elsker🙏🙏💕
Takk for gode ord ❤️🙏🏻❤️ Føler mæ så heldig og vet det dessverre ikke er like bra for alle for det er ikke bare lett og æ trur at om noen vet hva æ snakker om så er det DU❤️❤️. Håper noen kan finne tips og råd i mine fortellinger ❤️
Jeg har ingen erfaring som pårørende med psykisk diagnose som sådan, men lærte the hard way at det ikke er nevneverdig forskjell på ¨å være pårørende ved fysisk- som psykisk da samboeren min ble rammet av hjertesvikt for noen år siden. Greia er at det henger sammen! Rammes man av fysisk sykdom, er det normalt å bli like ustabil i lynnet, irrasjonell og i det hele tatt som en med en mental diagnose, og tilsvarende tar jo alvorlige psykiske diagnoser på det fysiske. – Og som pårørende tærer dette på, så det skal holde hardt om vi kommer oss helskinnet igjennom, -og det er det pokker ingen som tar seg av! Vi er jo de friske, ergo blir det (forståelig nok) glemt at samtlige vil være best tjent med om det forblir slik.
For din del, er du virkelig heldig, sånn sett, som har en mann som faktisk evner å se såpass ut av eget hode at han skjønner hva det har kostet. Jeg tror at en gjensidig forståelse er tett innpå en forutsetning for at et forhold skal kunne overleve slike påkjenninger 🙂
The hard way, det er da man virkelig lærer.
Takk for gode innholdsrike ord! 🩷
Det er akkurat slik som du sier, det henger sammen!! 🌸 Håper alt gikk godt for mannen din!! Og deg som nærmeste pårørende!! 🩷
Ja, jeg føler meg veldig heldig, og vi er heldige sammen. Jeg ønsker at de som ikke er like heldige får oppleve å bli det en dag 🩷